Hva gjør jeg når vennen min er i ferd med å utvikle spisefortstyrrelse?

Hei

Det er godt å høre at vennen din har en så god venn som deg, som bryr seg om henne og ønsker å hjelpe. Det er svært gode egenskaper. Jeg synes det er fint at du har tatt opp med henne og det er også fint at du har snakket med dine foreldre om dette. 

Veldig mange som er i ferd med å utvikle spiseforstyrrelse har ikke ønske om å bli oppdaget. Mange har problemer med å se farene med det, selv om de rundt forsøker å forklare at det er farlig. Om du snakker med venninnen om din bekymring, kan det altså hende at hun ikke synes du skal tenke noe mer på det. Likevel er det fint at du fortsetter å si at du blir bekymret for henne.

Det kan også være greit å si fra til foreldrene dine igjen om dette, for det er for alvorlig til at du skal bekymre deg alene om en mulig spiseforstyrrelse. Ofte er det venner eller søsken som er de første til å se hva som skjer når man får spiseforstyrrelse. 

Du kan fortelle vennen din at du vet at spiseforstyrrelse er en veldig farlig sykdom og at du ikke ønsker å være alene om å vite dette og derfor må si fra til en voksen. Det er fint å være ærlig om at man sier ifra, slik at vennen ikke får følelesen av at du går bak ryggen på henne. Det går også an å gå til helsesykepleier på skolen og melde fra om din bekymring. Der kan du få hjelp og råd til hva du skal gjøre videre.

Jeg legger ved noen artikler du kan se på.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier/familieterapeut