Hvordan prate med storebror om at jeg er bekymra for han?

Hei

Det er fint at du tar grep når du er bekymret for storebroren din. Ikke alle har søsken som tar ansvar og som ser situasjonen slik du beskriver at du gjør. Det er fint at du vil hjelpe, og det kan godt hende at han vil lytte til deg dersom du får til å prate med han. 

Du beskriver mange ting som til sammen gjør at jeg deler din bekymring. At storebroren din lyver, at han sover på dagen, ikke spiser med dere, at han må låne penger og er "høy", som jeg vil tro betyr at han er ruset. Uansett hvilket rusmiddel det er snakk om er det bekymringsfullt. 

Slik jeg forstår det du skriver vet mamma og pappa mye av det samme som deg, men de vet ikke at storebror ruser seg og at han låner penger. Selv om du gjerne vil snakke med storebroren din alene om dette først, er det viktig at du plasserer ansvaret der det hører hjemme. Nemlig hos foreldrene dine. De trenger å få ordentlig innsikt i problemet slik at de kan hjelpe broren din. Noen ganger føler man at man sladrer hvis man forteller noe viktig man vet om andre, men du må tenke på det som en slags hjelp til broren din, som kanskje nå behøver det. Selv om han er over 18 år kan foreldrene dine være viktige støttepersoner for han - særlig siden han også fortsatt bor hjemme hos dere. 

Men du kan prøve dette først: Hvis du føler deg trygg på forholdet du har til storebroren din kan du invitere til en prat der du gir han en sjanse til å snakke med foreldrene deres selv først. En gang dere har litt ro rundt dere og broren din er i OK humør kan du si at du har lyst til å snakke med han om noe som er viktig for deg. Fortell at du vet at han ruser seg og at nå klarer du ikke å sitte stille å se på det lenger, og at du vil han skal søke hjelp. Det er viktig at du forklarer den bakenforliggende årsaken: nemlig at du bryr deg om han og er glad i han og ikke vil se at han får det verre og ødelegger for seg selv. Hvis du kan si dette uten å kjefte på eller anklage han kan det hende han lytter til deg og skjønner at du virkelig bryr deg. Si at det du vet er det viktig at foreldrene dine får vite. Si at du vil at han skal snakke med dem selv - ellers kommer du til å gjøre det. Hvordan tror du broren din ville reagere om du sa noe slikt? Det er nok ikke bare populært - spesielt vanskelig kan det være å ønske hjelp når man ruser seg. Det er ikke alltid man ser alvoret selv, det kan hende broren din ikke vil slutte i det hele tatt.   

Hvis broren din truer deg, blir sint på deg eller avviser deg kan du få det vanskelig. Men jeg syns du bør si noe til mamma og pappa uansett. Det viktigste er at du ikke blir sittende alene med bekymringen, men prater med noen om dette. Hvis du ikke vil snakke med noen du kjenner om dette kan du anonymt kontakte rustelefonen.no eller barsnakk. Det er rådgivningstjenester både for de som ruser seg og de som er bekymra for noen andre de bryr seg om som ruser seg. 

 Jeg ønsker deg lykke til. Fortsett å bry deg, det er en flott egenskap. Jeg håper både du og broren din blir ivaretatt fremover og at det blir bedre for dere. Les også artiklene jeg har lagt ved. De handler om noe av det du tar opp! 

Vennlig hilsen familieterapeuten