Etter at jeg har kommet ut som trans har forholdet til min far blitt verre

Gutt, 18

Jeg og faren min har alltid hatt et godt bånd med hverandre, men etter jeg kom ut som trans har det forholdet bare blitt verre - spesielt nå etter jeg ble 18. Han kaller meg alkoholiker og at jeg drikker for mye alkohol (jeg drikker nesten ikke i det hele tatt, men hver gang jeg rører alkohol så blir han sur) Han nekter å bruke mitt nye navn, og bruker heller dåpsnavnet mitt. Han har gjentatte ganger sagt han vil spy av meg, nekter å kjøre meg plasser, har noen ganger dratt meg ut av senga for å få meg ned, har skreket på meg og sagt jeg lyver om depresjonen min og angsten min. Han nekter å la meg ta egne beslutninger, jeg får ikke lov til å holde det hemmelig at jeg har vært hos legen, jeg får ikke lov til å styre min egen økonomi. Jeg er redd for faren min og har sagt det til mamma, men hun kan ikke gjøre noe. Jeg vil ikke bo hjemme lenger, men har ikke råd til å flytte ut. Hva skal jeg gjøre, jeg har så lite lyst til å bo i samme hus som han når han behandler meg sånn som dette.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Takk for at du tar kontakt med oss!

Det er lett å forstå at du er opprørt og fortvilet ut fra det som du beskriver i innlegget ditt.

Det er nærliggende å tolke din fars atferdsendring ovenfor deg som en fornektelse eller skamreaksjon over at du har stått frem som transperson. Det må være svært vondt for deg at relasjonen deres er blitt så vanskelig og at du ikke opplever støtte eller aksept for de følelsesmessige problemene du beskriver. Jeg forstår at du føler deg avvist og du ikke ønsker å bo hjemme slik som det er nå.

Det kan være vanskelig for foreldre at barna har annen seksuell legning eller har annen oppfattelse av kjønnsidentitet enn hva foreldre mener. Det kan være forvirrende og kanskje bryte med foreldres forestilling over hva som er vanlig og akseptabelt. Men, det rettferdiggjør ikke din fars atferd/ handlinger- og det er heller ikke noe du skal finne deg i eller akseptere.

Jeg legger ved et lenke med ulike nettsteder som kan være nyttig for deg å lese for å få tips og råd i din situasjon

https://www.ung.no/Kjønnsidentitet/635_Trenger_du_noen_å_snakke_med_om_seksualitet%2C_kjønn_og_identitet.html

Jeg vil uansett anbefale deg til å forsøke å snakke med faren din engang det er rimelig fredelig stemning, er dette vanskelig kan det være nyttig å få hjelp utenfra. Du kan, alene eller dere kan sammen, ta kontakt med et familievernkontor, dette er et gratis tilbud. Her arbeider det terapeuter som har spesiell kompetanse i å hjelpe familiemedlemmer som har problemer med å fungere sammen av ulike grunner. Kanskje vil din far med tid og støtte endre sin innstilling til deg.

Trenger du noen å snakke med her og nå vil jeg anbefale deg å ta kontakt med Alarmtelefonen 116 111, her vil du få snakke med en hyggelig person som har kompetanse på hvordan støtte og veilede barn og unge som lever i et utrygt hjem. Dette er gratis og du kan også være anonym om du ønsker det.

https://www.ung.no/flytte/1706_Når_kan_du_flytte_hjemmefra.html

Du sier ikke noe om du går på skole eller er i arbeid. Dersom du går på videregående skole er det foreldrene dine som er ansvarlig for å forsørge deg til du er ferdig på skolen. Dersom det er spesielle forhold som gjør at du ikke kan bo hjemme kan det likevel være åpning i å få støtte fra lånekassen eller NAV. Spesielle forhold må kunne dokumenteres av PP-tjenesten, psykolog, familiekontor, sosialkontor eller liknende. Du kan ta kontakt med Lånekassen eller dit lokale NAV kontor for å få mer informasjon om dette.

Jeg legger ved en lenke som sier mer om det å flytte hjemmefra:

https://www.ung.no/flytte/1706_Når_kan_du_flytte_hjemmefra.html

Jeg håper at svaret mitt kan hjelpe deg et stykke på vei!

Ta gjerne kontakt igjen om du har behov for det.

Familieterapeuten i samarbeid med ung.no

Besvart: 9.3.2019

Oppdatert: 9.3.2019