Jeg har opplevd noe ubehagelig men mamma tror meg ikke.

Hei jente 16 år

Takk for at du skriver til oss i Ung.no og forteller til oss om den skremmende hendelsen du opplevde når du luftet hunden din. Jeg forstår godt at du ble redd!

Vi har et innvendig "apparat" som begynner å alarmere når vi er i ubehagelige situasjoner. Da blir vi redde og får lyst til å løpe av gårde. Det høres ut som "apparatet" ditt har fungert godt for deg i denne situasjonen fordi den hjalp deg til å gjemme deg eller løpe bort fra det du opplevde som truende.

Samtidig så kan vi ofte få fantasier eller forestille oss noe når vi er ekstra redde. Da kan vi nesten tro på at vi kommer til å bli utsatt for noe. Her kobles tenkehjernen ut og det blir derfor vanskelig å tenke fornuftig eller rasjonelt.

Dette betyr ikke at du ikke har hatt god grunn til å være redd for jeg syns dette høres ubehagelig ut - men at du kanskje har forestilt deg noe eller sett for deg noe som der og da blir veldig virkelig.

Det er trist at moren din ikke tar frykten din på alvor men kanskje hun mente å berolige deg med at det er sjelden noen blir kidnappet eller voldtatt? Det å bli beroliget når man er redd kan også være hjelpsomt!

Jeg syns du gjorde det du kunne ut fra denne situasjonen og neste gang du går med  hunden og det er mørkt så vil det kanskje gå mye bedre. Hvis du ble så skremt  at det gjør at du ikke tør å gå ut mer eller unngår steder så syns jeg du skal snakke med helsesykepleier på skolen din slik at du kan få råd til hva du kan gjøre for å bli mindre redd.

Du kan også si til moren din at du ikke føler deg forstått og at du opplever at hun ikke tar deg på alvor. Ofte når vi sier fra så vil voksne eller andre tenke seg om og forstå det på en annen måte.

 Jeg legger ved noen artikler til deg som jeg tror kan være til nytte for deg å lese.

Lykke til!

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier