Jeg tror jeg er sosoiopat. Er det mulighet for at jeg er det?

Hei, jente på 14 år!

Takk for spørsmålet ditt. 

"Sosiopat" er ikke en diagnose vi bruker - men det å ha sosiopatiske, også kalt "psykopatiske" trekk er noe som ligger under det vi kaller for dyssosial personlighetsforstyrrelse. Dette kjennetegner dyssosial personlighetsforstyrrelse: Se på denne linken. 

Du kan spesielt legge merke til at det står at man må utelukke annen psykisk eller fysisk sykdom. Det du beskriver av symptomer kan skyldes mange andre ting. Det å være sint og frustrert kan også komme av at man ikke har det bra generelt og det kan ogs å være tegn på både angst og depresjon (mange får da "kort lunte"). Det er heller ikke så lett å bry seg om andre dersom man har det vanskelig selv og har "nok med seg selv". Det å føle lite kan også være som følge av at man ikke har det bra - noen opplever å være "nummen" i følelsene når man f.eks er deprimert. Dersom du har hatt det vanskelig i barndommen kan dette selvsagt ha ført til at du har det vanskelig i dag.

Når det gjelder din unge alder så er det ikke vanlig å sette personlighetsforstyrrelser på så unge mennesker. Dette er fordi personligheten din er i stadig utvikling og vil være det i mange år framover. 

Husk også at det er din atferd og hvordan du velger å opptre, hvordan du behandler andre rundt deg osv. som til syvende og sist avgjør "hvem du er". Jeg tenker at noen som har veldig mange sosiopatiske trekk gjerne ikke ville bekymret seg/lurt på hvordan han/hun ble oppfattet eller oppførte seg. Det at du har sendt inn spm. til ung.no for å spørre om dette sier meg noe om at dette er viktig for deg - og det er ikke spesielt sosiopatisk. Det er du som bestemmer over hvordan du oppfører deg - og dine valg framover vil påvirke hvordan livet ditt og dermed også du og din personlighet utvikler seg. 

Jeg tror jeg ville oppsøkt noen å snakke med for å fortelle hvordan du har det. Kanskje er det andre grunner til at du synes det er vanskelig å kjenne følelsene dine gjennom dagen og at du ikke klarer å bry deg så mye om andre. Det å ha ein ille barndom er som sagt vanskelig og det kan være flere ting derfra som du kanskje trenger å få sortert i sammen med noen som kan hjelpe med dette. Det å være voldelig/aggressiv kan man få hjelp til via å øve seg på å regulere følelser på andre måter. Du kan enten gå til helsesykepleier på skolen, fastlegen din eller helsestasjon for ungdom. Alle de kan være med å vurdere om du kanskje trenger oppfølging hos psykolog. 

Ønsker deg lykke til videre og håper dette var til hjelp :) 

Med vennlig hilsen psykologen