Sliter med foreldrene mine - er det grunn nok til å komme på institusjon?

Hei

Jeg skjønner at du har det vanskelig hjemme nå! Det er ingen god følelse å leve med masse stress og mas og ikke minst mistillit fra sine foreldre! Det er fint at du ønsker å gjøre noe når du har det dårlig. 

Men dessverre er nok ikke det du forteller om alene en grunn til å flytte på institusjon. Det er en lang prosess og en slik løsning velges bare i ytterst få tilfeller, når alt annet er prøvd først og man absolutt ikke kan bo med foreldrene sine eller andre egnede steder. Man prøver mye annet først - f.eks at ungdommen bor hos andre familiemedlemmer eller i fosterhjem.

Dersom du har det så vanskelig hjemme at du ikke har det bra med deg selv og at du ikke fungerer i hverdageb, så syns jeg du skal kontakte barnevernet. Fortell dem det du har fortalt her.

Og så, hvis du og den du snakker med hos barnevernet er enige, vil de opprette en sak og dermed gjøre en kartlegging først for å se om det er noe de kan hjelpe til med slik at dine foreldre og du kan få det bedre sammen. Dette vil ta litt tid og når dere har prøvd noen tiltak, gjør barnevernet en evaluering for å se om det har virket etter sin hensikt. De tiltakene som gjøres er som oftest rettet mot foreldrene - ved at de f.eks får veiledninger og samtaler slik at de blir styrket til å bli gode nok foreldre og finne andre strategier enn kjeft og mas når de blir frustrerte. De aller fleste gangene barnevernet blir involvert i familier jobber de med å styrke miljøet innad i familien, fremfor at de tar barn ut av familien. 

Men dersom situasjonen hjemme hos deg har blitt verre, eller ikke fungerer så må en begynne å tenke andre løsninger, som for eksempel at du ikke bør bo hjemme lenger. Men det skal foreligge alvorlig omsorgssvikt før man går til dette skrittet. Altså at foreldrene dine overhodet ikke er skikket til å ta vare på deg. Fra saken har kommet inn i barneverntjenesten til de eventuelt begynner å tenke fosterhjem/institusjon, kan det gå flere måneder, kanskje år.

Det som er viktig nå i første omgang er at du forteller noen - f.eks barnevernet - hvordan du har det hjemme. Det er viktig at du får noen å snakke med og bearbeide dine følelser med, også med tanke på det du forteller om dine egne problemer, som søvnvansker og depresjon. Du kan få hjelp til dette også! Barnevernet kan snakke med både deg og foreldrene dine og de kan prøve å hjelpe dere til å få det bedre sammen. 

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Det er ingen dum ide å ringe barnevernet når man har det vanskelig! Selv om det ikke ender med at du flytter på institusjon kan det hende at du får god hjelp i denne situasjonen. Jeg ønsker deg lykke til! 

Vennlig hilsen familieterapeuten