Spørsmål og svar

Trøbbel om hvordan jeg ser ut

Jente, 13

Jeg har hatt trøbbel om hvordan jeg ser ut. Jentene i klassen min er slanke, kan bruke shorts og singleter, bikinier osv.. jeg derimot, tør ikke å gå uten jakke når det er 30+ grader ute! Jeg har noe som kalles keratosis pilaris (nupper) de er store og tar over hele leggen og ermene mine (begge beina og armene) Jeg er også brun i huden, og kneerne og albuene mine er nesten helt svarte. Jeg tør ikke å gå i shorts fordi det føles flaut, jeg tør ikke å gå i singleter pga nuppene. Jeg har prøvd krem, jeg har prøvd å få vekk de svarte kneerne og ingenting funker! Men et til problem, jeg er ikke like slank som de andre, mer som et timeglass. Idag hadde vi en samling og en gutt sa at bakdelen min var tært, skjønte ikke hva han mente først men når jeg søkte det opp ble jeg rasende. Sånne ting kan ikke folk si til meg, fordi det er ekkelt og skummelt. Jeg vil bare ha det normalt som alle andre istedenfor å bruke bukse og genser midt i sommeren

Svar

Hei

Mange er ekstra kritiske til seg selv i ungdomsårene. Jeg finner ingen spørsmål i teksten din, men jeg regner med at du vil ha en tilbakemelding på det du skriver.

Når det gjelder hudplagene dine kan det være lurt å oppsøke lege og spørre om det er noe som kan hjelpe mot nuppene. Hudfargen er det sjelden man kan gjøre noe med. Heller ikke kroppsfasongen. Det er gjerne genetisk bestemt hvordan kroppsfasongen ser ut.

Det er mange på din alder som strever med forholdet til egen kropp. Alle lager seg et ideal på bakgrunn av venner, tv-serier, musikk-videoer, reklame, blogger etc og det er ikke alltid lett å leve opp til det hvis idealet er for perfekt. Men hvem er perfekt? Alle har noe de strever med, til og med de som utad ikke viser det.

Forholdet til kroppen inngår gjerne i en større helhet, selvbilde. For enkelhet skyld kan en dele selvbilde inn i seks punkter.

  1. Det fysiske. Mange føler seg bedre med seg selv hvis de trener regelmessig og spiser sunt. Dette er med på å bygge et godt selvbilde. Start med å gå turer, deretter lett jogging, sykling eller melde deg inn i et treningssenter for mer variert trening, kan være lurt. Dette er også en utmerket arena for å treffe mennesker som liker og som gjør det samme som deg selv.
  2. Det emosjonelle. Følelsene dine, hvordan du takler ting. Mange har en negativ selvinstruksjon, det vil si at de ofte sier til seg selv: "Nei, det kan jeg ikke, det tør jeg ikke, jeg er ikke god nok, jeg svetter i hendene, jeg rødmer og er usikker, jeg er dum…" Det vil hjelpe deg til å bli mer fornøyd og få det bedre med deg selv, hvis du jobber med å ha en mer positiv monolog med deg selv og erstatter eventuelle negative tanker med positive tankemønster. Da kommer du i en positiv sirkel. Den enkleste måten å jobbe med dette på, er å snakke positivt til deg selv, og støtte og oppmuntre deg selv aktivt og regelmessig daglig.
  3. Det som gir deg mening. Hva er det viktige i ditt liv? Fritidsaktiviteter? Vennskap? Politiske aktiviteter? Finn ut hva som er viktig og meningsgivende for deg, å ha et større fokus på dette. Det er ofte drivkraften i dagliglivet og gir oss mennesker en følelse av sammenheng. Det definerer også en del av den personen du er.
  4. Din kompetanse. Hva er du flink til? Hva mestrer du? Dette er ofte forbundet med selvtillit, vi får selvtillit av å kjenne mestringsfølelsen over noe vi kan godt. Er det skolen? Sportsaktiviteter? Hvordan kan en utvikle seg her?
  5. Din tilhørighet. Hvem eller hva tilhører du? Med hvem eller hva kjenner du tilhørighet? Venner? Familie? Deg selv? Å definere dette for seg selv, bygger selvbilde. Du blir bevisstgjort i forhold til roller og grupperinger.
  6. Summen av alle punktene; Identitet. Når du har et avklart forhold til hvordan du ser ut, hvordan du tenker og hva du føler om deg selv, hva som gir mening, hvilke kompetanse du har og hvem/hva/hvor du tilhører, har du et noenlunde avklart bilde av din identitet, hvem du selv er.

Hvis du har behov for å snakke med noen, kan du ta kontakt med helsesykepleier på skolen din. Helsesykepleier har taushetsplikt og er vant med å snakke om disse tingene. Hvis det er vanskelig å si det, kan du skrive ut ditt spørsmål og mitt svar, så kan dere ta utgangspunkt i det.

Du kan også ringe Røde Kors sin hjelpetelefon for barn og ungdom på tlf: 800 333 21. Det er gratis å ringe fra fasttelefon og mobil. Telefonen er åpen mandag til fredag fra klokken 14.00 til 20.00. Denne tjenesten er også anonym.

Lykke til videre!

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 10.6.2019

Oppdatert: 10.6.2019

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål