Kan familien min kreve at jeg skal klippe meg?

Hei

Takk for at du skriver til oss! Jeg skjønner godt at du blir opprørt over at de andre i familien krever at du skal klippe håret ditt slik de vil at det skal se ut. Jeg ville også blitt opprørt dersom noen andre skulle bestemme over f.eks håret mitt, utseendet mitt eller hvem jeg skulle være sammen med. Og det ville trolig moren, faren og søsteren din også blitt hvis noen forsøkte å bestemme over dem.

Du har rett - det er bare du som bestemmer over din egen kropp! Jeg kan se av spørsmålet ditt at du er 20 år gammel. Da er du myndig, og kan bestemme selv på alle områder! 

Du bruker sterke ord for å beskrive hvor vondt du syns det er at familien din mener noe om hvordan du bør se ut og hvordan du bør være som person, og hvordan dette krasjer med hvordan du er og hva du vil. Det er vondt når man ikke får aksept for den man er! Det virker ikke som familien din har spurt deg hva du trenger og hva du ønsker for deg selv i livet ditt. Det hadde du fortjent at de gjorde. Man skal elskes for den man er, ikke hva man gjør eller hvordan man ser ut.

Du forteller at foreldrene og søsteren din presser deg, og bestemmer over deg på en måte som for meg høres ut som kontroll og trusler. Det å for eksempel si: "hvis du ikke gjør sånt så er du ikke glad i oss" - det er en måte å holde folk nede på som man kan tenke på som en form for psykisk vold/kontroll. Det er ikke rart at du blir svært fortvilet av å bli utsatt for dette av dine foreldre og din søster! Dette bør stoppe. 

Dersom det er vanskelig for deg å prate med foreldrene dine og søsteren din uten at det ender opp med at de tar over styringa - hva med at du skriver et brev til dem der du forteller litt om hvordan du har det om dagen og hva du føler?Du kan skrive om hvor såra og opprørt du blir når de - gjennom å si at de vil at du skal være på en annen måte enn du er - ikke aksepterer deg. Forsøk å si litt om hva du vil at de skal gjøre, og hva slags oppførsel fra dem som istedenfor ville være godt for deg. Du kan håpe at dette vil hjelpe. Et brev kan både leses - og skrives - i fred og ro, da klarer man kanskje å ta inn over seg informasjonen på en annen måte enn i en diskusjon eller krangel.  

Hvis ikke det hjelper, bør du ta kontakt med noen i hjelpeapparatet slik at du får snakket litt med noen om hvordan du har det, og bearbeidet dine følelser knyttet til familien din. Du kan også be om veiledning til hvordan du bør forholde deg til familien din fremover. Når du er 20 år gammel trenger du ikke å bo hjemme, og du kan regulere kontakten med familien din slik at det blir på en måte som er god for deg! Jeg syns du bør ta kontakt med et familievernkontor. Dette er gratis og tilbudet finnes over hele landet. De som jobber der kan gi deg veiledning. Alene først, og hvis du vil kan dere etterhvert kalle inn resten av familien din slik at dere alle kan snakke sammen med hjelp av en familieterapeut. Tror du det kunne være noe? 

Jeg håper dette ga de svarene du trenger. Fortsett å stå opp for deg selv og hvordan du vil se ut. Jeg ønsker deg lykke til! 

Vennlig hilsen familieterapeuten