Hvis vi vil henge sammen, så må jeg møte de, det klarer jeg virkelig ikke.

Jente, 17

Hei, så saken er at jeg har fått meg kj og det er hyggelig å alt det der. Men i dag så var vi sammen å hengt med noen folk også kom vi veldig sent hjem og han fikk kjeft for å komme så sent. Men greia er at han sa at han var med meg hele dagen å nå sier foreldrene hans at jeg og han ikke kan henge så mye sammen lenger med mindre jeg møter foreldrene hans ordentlig å blir «kjent» med dem. Jeg har hilst på de før men bare sånn «hei» og «hade». Men nå sier de at hvis jeg og han vil fortsette å møtes så må de hilse på meg ordentlig. Men nå kommer problemet fordi jeg har sosial angst å jeg klarer virkelig ikke å hilse på foreldrene hans, jeg klarte så vidt å si hei til dem å nå vil de snakke med meg og bli kjent med meg og det klarer jeg virkelig ikke. Han har sagt til foreldrene hans at jeg har sosial angst å jeg har problemer med å møte folk men de bryr seg ikke noe om det. Å sier bare at hvis vi vil henge sammen så må jeg møte de å det klarer jeg virkelig ikke. Jeg trenger virkelig hjelp

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 17 år.

Så flott at du har fått deg kjæreste!

Jeg forstår at dette er et problem for deg! Det er ikke lett å bli kjent med andre mennesker, når en strever med sosial angst.

Jeg regner med at kjæresten din er på omtrent samme alder som deg. Det er ikke vanlig at foreldre stiller et slikt ultimatum, til en nesten myndig person. Når han er fylt 18 år er han etter loven voksen og bestemmer alt selv.

Kan kjæresten din snakke med foreldrene en gang til om dette? Kanskje kan han vise dem den vedlagte artikkelen om å være sjenert eller har sosial angst som ligger under her? Kunnskap er ofte nøkkelen til forståelse.

Han kan også spørre de om hvorfor de må bli kjent med deg? Hvorfor har de slikt hastverk med dette?

Er det ikke mulig at denne bli-kjent-prosessen kan gå sakte og i et tempo som du er komfortabel med? Forsiktig eksponering, der du litt etter litt møter de, er det som kan være løsningen.

Hvis du og kjæresten lager en plan for dette, og at foreldrene hans er innforstått med hvordan prosessen kan bli, kan dette gå helt utmerket.

Neste gang du er hos han, kan du på nytt si hei. Hvis du gjør dette noen ganger, kan det etterhvert bli en vane og det kan til og med være at du smiler når du sier hei. Deretter kan målet være å veksle noen ord. Det kan for eksempel være noe som lettvint som å si ei setning om hvordan været er, eller noe annet helt ufarlig. Når du er trygg på å si ei setning, kan du stoppe litt, slik at det blir to setninger osv.

Det er jo også sånn at noen dager er verre enn andre. Når du kjenner at dagen ikke er helt god, kan du skjerme deg fra å snakke med de. Dager der du kjenner at du er ovenpå, kan du si litt mer.

Kanskje kan kjæresten vise foreldrene det du har skrevet og svaret her, at det vil være lettere for de å forstå da?

Da kan dere ta den tiden dere trenger og sakte bli kjent, slik at du slipper påkjenningen med angstanfall.

Et annet alternativ er at dine foreldre/foresatte snakker med foreldrene hans og forklarer hvordan den sosiale angsten arter seg for deg.

Et kjæresteforhold kan ikke opphøre fordi du strever med sosial angst!

Du kan også snakke med helsesøster/helsesykepleier på skolen eller en fagperson på helsestasjon for ungdom. Mange helsestasjoner for ungdom har fagpersoner som er dyktige på psykisk helse.

Kjemp for kjæresten din! Kjem for deg selv! Du er viktig og verdifull!

Jeg håper dette er til hjelp for deg og jeg ønsker deg alt godt!

Hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 17.6.2019

Oppdatert: 17.6.2019