Foreldre, kjæresteforhold, kultur og religion

Jente, 16

Hei! eg er fra Irak og e sammen med en norsk gutt som er også 16 år. Eg er muslim og han e kristen, begge er ikkje religiøse då, men foreldrene mine er. Eg sa til mamma at eg like han, men eg sa ikkje at me er sammen. Ho sa at eg måtte glømme han og viss han virkelig like meg så må han vente til begge fyller 18 og da kan han banke på døra og spørr pappa og hånden min. Eg vil ikkje ha det slikt, men dei skjønne ikkje. Koffor kan ikkje eg bare ha en kjæreste også kan me se om me vil fortsette sammen. Eg liker virkelig han eg elsker han med mitt hele hjerte. Eg må lyve til foreldrene mine kvar einaste gong eg vil ve med han. Det er ikkje så lett å lyve til foreldrene dine og eg hate å gjør det, men eg må nesten det. Foreldrene hans veit at me er sammen og de like ikkje den ideen at foreldrene mine veit ikkje det enndå, men ka skal eg gjer? Er det noe eg kan gjere for dette forholdte Ka skal eg si til foreldrene mine? Skal eg glømme han som mamma? Plis eg trenge svar eg orke ikkje meir.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så fint at du ønsker å være åpen med foreldrene dine om at du er i et kjæresteforhold. Noen steder tilbyr helsesykepleier eller familievernkontor samtaler med foreldre/familier om det temaet du tar opp. Det kan også være at du klarer å påvirke dette mer selv.

Husk at selv om foreldrene dine akkurat nå tenker at du ikke kan ha en norsk kristen kjæreste, så kan dette endre seg. Fortsett å si i fra om hva du mener er riktig for deg. Still gjerne spørsmål med holdningene og meningene til foreldrene dine. Kan du be dem prøve å bli kjent med han? Det å bestemme at du ikke kan ha kjæreste kan være for strengt. Det kan sees på som en form for sosial kontroll som ikke er bra for noen av dere.

Lykke til videre.

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no

Besvart: 11.10.2023