Jeg gjorde noe jeg angrer på men lurer på om foreldre mine reagerte normalt

Hei

Takk for at du tar kontakt med oss!

Det høres ut som en lei situasjon som skjedde i helgen. Du beskriver din opplevelse av dette på en god måte. Jeg oppfatter at du angrer på at det skjedde og du skriver at du er lei deg. Det høres ut som dine foreldre reagerte sterkt på det som skjedde og at de sa noen ting som såret deg. Det høres ut for meg som at dine foreldre ble bekymret og at de sa noen ting som der og da føltes riktig, men det er ikke sikkert at de vil mene det samme når det har gått litt tid. Noen ganger sier man ting på en sterkere måte når man er sint, lei seg, bekymret, skuffet.

Du spør om dette er en normal reaksjon fra dine foreldre. Det er mye som faller innenfor en normal måte å reagere på og det finnes ingen fasit. Normalt sett kan man reagere med følelser men det er ikke greit å straffe eller true på en måte som sårer barn. Det betyr at foreldre kan bli sint, skuffet og lei seg men det er ikke greit å true deg, feks. med at du ikke vil kunne bo hjemme lengre på grunn av dette. Det er utsagn som skaper frykt og bidrar ikke nødvendigvis til at man lærer av situasjonen. Jeg vil råde deg til å snakke rolig med dine foreldre om dette og si noe om hvordan dette ble for deg når situasjonen roet seg.

Du forteller om at du kan føle at du ikke liker deg selv og at dette ikke er enkelt. Det høres også ut som du forsøkte å fortelle dette til dine foreldre men at du ikke opplevde å bli hørt. Det er vondt å ha slike følelser. Det at det er normalt gjør det ikke nødvendigvis mindre vondt. Ungdomstiden er en sårbar fase for mange og noen ganger kan ungdommen ha behov for hjelp til å håndtere slike følelser. Det kan tenkes at dine foreldre ikke var på sitt beste for å være en støtte for deg når dere snakket om dette oppi alt det som skjedde. Tror du de vil reagere annerledes hvis du snakker om dette nå i ettertid? Hvis det ikke hjelper å snakke med dine foreldre om dette kan du ta kontakt med helsesykepleier på skolen som pleier å snakke med barn og unge om slike tema. Det går an å lære seg noen verktøy for å møte vonde tanker og følelser. Jeg legger ved en artikkel som beskriver dette litt nærmere. Jeg legger også ved en artikkel om råd til hvordan du kan snakke med dine foreldre.

Håper dette kan hjelpe deg noe på veien! Ønsker deg lykke til.

https://www.ung.no/problhjemme/2121_Hvordan_snakke_med_foreldre_som_ikke_forst%C3%A5r_deg.html

https://www.ung.no/psykisk/2634_L%C3%A6r_%C3%A5_takle_vanskelige_situasjoner_og_vonde_f%C3%B8lelser.html

Hilsen psykolog i Familievernet