Av og til blir pappa kjempesint for småting

Jente, 15

Foreldrene mine er skilt og jeg bor med mamma og stefaren min og er annenhver helg hos pappa og stemoren min. Jeg trives som oftest veldig godt begge steder men av og til når jeg er hos pappa blir de kjempesint på grunn av småting. Feks vis jeg bare sier at jeg synes det er alt for varmt til å ta på ullgenser så blir de kjempesint og sier ting som «neivell da drar vi ikke» «alt vi gjør er galt» «jeg skjønner ikke hvorfor du kommer hit når du skal være så vanskelig» «du får slutte å komme hit vi gidder ikke mer» osv. Og jeg blir ofte veldig lei meg når de sier sånt så jeg pleier å begynne å gråte og da pleier de å si «du får bare sitte der å synes synd på deg selv da» og en gang begynte stemoren min å gråte fordi «jeg» var så vanskelig og da trøstet han henne selvfølgelig osv men de trøster aldri meg. Jeg føler at det alltid er på en måte 2 mot en. De er kjempehyggelig ellers men det er ikke noe hyggelig å være her når de er sånn men samtidig så vil jeg jo være her. Hva kan jeg gjøre?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Takk for at du tar kontakt med oss! Det er forståelig at du blir lei deg når faren din kjefter for småting.

Alle kan bli sinte noen ganger, men foreldre skal ikke såre eller skremme barna. Hvis kjefting skjer for ofte eller for små ting er det ikke greit. Foreldre må ta ansvar for å gi barn veiledning og støtte på en god måte, kjefting er ganske enkelt dårlig veiledning.

Det står i barneloven at foreldre ikke skal gjøre noe mot barna sine som kan skade eller gjøre barna vondt fysisk eller psykisk. Dette gjelder både å få det vondt i kroppen eller vondt inne i seg.

Jeg vet ikke hvorfor pappaen og stemoren din sier slike ting. Men jeg tror det vil være lurt at du forteller dem hva dette gjør med deg og hvordan det får det til å føle deg. I utgangspunktet sier sier du at du trives å være sammen med dem, men at dette gjør deg opprørt og fortvilet.

Er det vanskelig å snakke med pappaen din er det viktig at du uansett tar det opp med mammaen din- og kanskje kan du også snakke med helsesykepleier som er tilknyttet skolen din, sammen med deg kan dere finne ut hva som er riktig hjelp i din situasjon .

Jeg legger ved etpar lenker som kan være nyttig lesning for deg

https://www.ung.no/graviditet/3256_Dette_kan_du_snakke_med_en_helsesykepleier_om.html

https://www.ung.no/psykisk/4007_Hvorfor_hjelper_det_%C3%A5_snakke_med_noen.html

Besvart: 22.2.2019

Oppdatert: 22.2.2019