Kan foreldrene mine tvinge meg til å gå på BUP?

Hei, og takk for at du skriver til ung.no!

Jeg forstår godt at det er slitsomt for deg å bli tvunget til å gå for å snakke med noen på BUP når du ikke ønsker det selv. Jeg vil tro at samtalene med den du møter ikke blir særlig gode heller, hvis du egentlig ikke har lyst til å være der. Vi som møter og snakker med ungdommer er veldig opptatt av at ungdommen selv skal være motivert til å ta i mot hjelp (dersom det er behov for hjelp) for at vi skal være til nytte.

Du spør om foreldrene dine kan tvinge deg til å gå på BUP. Når du har fylt 16 år bestemmer du helt selv om du vil motta behandling eller ikke. Behandling fra BUP krever at du sier ja. Samtykke fra dine foreldre eller andre i tillegg er ikke nødvendig etter at du fyller 16. Og foreldre eller BUP kan ikke tvinge, med mindre det er svært alvorlig og det er fare for ditt liv og din helse. Siden du er 15, har foreldrene dine mer de skulle ha sagt angående din helse, men fremdeles har man mer og mer bestemmelsesrett over sin egen helse mellom 12 og 16 år. 

Helsedirektoratet har laget en fin og lettlest brosjyre om rettigheter i psykisk helsevern (BUP) for de mellom 16-18 år. Du burde lese denne brosjyren sammen med foreldrene dine slik at dere kan diskutere regelverket og dine og deres meninger opp mot dette. Jeg tipper at foreldrene dine bare vil deg vel når hun ber deg gå til BUP. De er trolig bekymret for om det faktisk går bra med deg og de blir kanskje usikre på om de forstår deg godt nok og kan hjelpe deg godt nok alene. Det beste du kan gjøre for at foreldrene dine skal roe seg ned og slutte å sende deg til BUP er nok å snakke åpent med dem om hvordan du har det og hva du tenker. Jo mer de vet om deg og dine følelser, jo mer kan de være sikre på at du klarer å ta gode avgjørelser for deg selv.

Jeg håper dette ga svar på spørsmålet ditt. Jeg legger ved noen artikler som vil gi flere innspill til det du tar opp her.

Lykke til!

Vennlig hilsen Helsesykepleier, ung.no