Jeg lurer på hvorfor livet og verden er så forferdelig ?

Hei

Jeg skjønner godt at du synes det er vondt og leit å tenke på alle de eksemplene du refererer til. Det er vondt og føles virkelig urettferdig at noen mennesker og dyr skal ha det så vondt, mens vi i vår del av verden opplever at det meste er tilrettelagt og trygt.

Det har ikke alltid vært så stor velstand i Norge. For ca 100 år siden levde menneskene her i mye fattigere kår, og det var stor forskjell på fattig og rik. 
Familiene var store, og det var mange munner å mette. Det var nok dessverre  mye annen elendighet også. 

Når en begynner å bli voksen, som deg, blir en mer bevisst omgivelsene sine, blant annet at det livet vi selv har ikke er en selvfølge. En blir gjerne mye mer følsom og oppdager mange skyggesider, som kan gjøre at en føler seg matt og maktesløs. 

Samtidig er det viktig å minne seg på at det er mye bra omkring !
Til og med dem som for eksempel lever under fattigdomsgrensen kan ha god livskvalitet, selv om det fra vår side kan tolkes motsatt.
Mange klarer å finne glede og mening med livet, tross mye motstand.

Videre er det også slik at det som er vanskelig i dag, ikke nødvendigvis skal være det for alltid. Livet går gjerne i " bølger".

Mitt råd til deg er å tillate deg å ta inn det urettferdige, men samtidig jobbe med å med god samvittighet ta vare på det gode livet du lever. 
Ta kontakt med venner, gjør hyggelige ting sammen. Snakk også om det du synes er vanskelig med venner, dine foreldre og evt helsesykepleier på skolen. 
Det kan være til god hjelp å få satt ord på de vanskelige følelsene. Det sorterer og rensker tankene, slik at de blir lettere å forhode seg til.

Jeg håper at noe av dette kan være til hjelp. 

Lykke til videre !

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no