Hvordan kan jeg få startet puberteten og kontakte en lege?
Gutt, 17
Hei jeg er lei av livet jeg er så liten at folk kaller meg 12 år. Jeg er 17 og ikke kommet i pubertet. Jeg tørs ikke spørre noen om hvordan jump starte en pubertet. Moren min er lege og jeg har aldri besøkt noen annen fastlege så tør ikke spørre. Jeg har også fådd beskjed at jeg nå må få meg regulering. Livet er uretferdig, men hvorfor må jeg få det så verre enn andre. Jeg skal til england og ha skole der i et år og er redd for og bli mobbet. Hvordan kan jeg starte puberteten når jeg ikke engang hvet hvordan kontakte en lege som ikke er i familie?
Svar
Hei
Jeg er enig i at du bør ha en lege som ikke er moren din. Det er lurt å la «legebarn» gå til vanlig lege, og når barn blir ungdom, vil de som regel ha (og trenger) en annen lege.
Du har nok en formelt blitt tildelt, og har en fastlege, selv om du aldri har gått dit. Har du ikke byttet, så har du trolig samme lege som moren din. En har rett på å komme til hos den som er fastlegen din. Hos andre leger har en ikke rett på å få komme til. Ved akutte/alvorlige ting har alle uansett rett på å komme til legevakt eller sykehus.
Du kan sjekke på helsenorge.no, hvilken fastlege du har. Der er også et tlf.nr på helsenorge.no du kan ringe for å få mer info.
Så kan du, uten at moren din får vite det, bestille time og gå til fastlegen alene. Der kan du ta opp det du vil, og få hjelp og den behandlingen du trenger. Du kan ringe eller bestille time på nett hos fastlegen. En opplyser bare kort hva det gjelder over telefon, når en bestiller time (f eks «spørsmål/plager om pubertet» e.l.). Les mer om fastlege i artikkel under.
Avhengig av hva en finner som årsak til sein pubertet, fins det behandling. En kan i de fleste tilfeller gi medisiner som setter i gang puberteten.
Selv om du skulle ha samme fastlege som moren din, har legen taushetsplikt. Du kan godt minne legen på dette, hvis du ikke ønsker at legen forteller noe til moren din. Det er noen unntak, og det er hvis det er noe alvorlig eller noe som trenger behandling, hos et barn som er under 18 år (det tror jeg det er her). Da må som regel legen fortelle dette til foreldrene, så de kan hjelpe.
Men om du går til legen med dette, vil nok legen ønske å utrede/undersøke deg grundig (med blodprøver osv). Og legen kan jo da snakke med foreldrene dine om eventuell behandling du trenger. Så dette er ikke noe du trenger ordne opp i eller argumentere for selv.
Så skjønner jeg at alt det du står i nå, oppleves urettferdig. Det er ikke alltid rettferdig her i livet. Noen er uheldige og får flere utfordringer. Men det en ofte ser gjennom livet, er at det «jevner seg ut». Om du har litt mer utfordringer nå, kan andre få problemer senere i livet når du har det bra. De fleste har noe, eller får en utfordring her i livet. Trikset er da å prøve å leve med det så godt en kan, og prøve å være takknemlig for det som faktisk GÅR bra. Men at det er vanskelig når man står midt i det, det er sikkert.
Det kan hjelpe å snakke med noen om det, f eks med helsesykepleier, lege, venner, lærer eller andre du stoler på. Da kan en få råd og støtte.
Jeg ønsker deg alt godt! Skriv gjerne igjen om du har flere spørsmål.
Vennlig hilsen legen, ung.no
Besvart: 7.1.2020
Oppdatert: 7.1.2020
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål

