Jeg har lyst til å bo i et fosterhjem, ikke institusjon eller hjemme.

Hei

Det er trist å høre at verken institusjonen eller barneverntjenesten hører på deg eller hjelper deg.

Institusjonen har blant annet ansvar for at du får god omsorg, noe som innebærer å gi beskyttelse og tydelige rammer for sikre trygghet og god utvikling. Barneverntjenesten skal også hjelpe deg, har plikt til å høre på deg og gi deg informasjon om hvilke rettigheter du har. 

Når du er 15 år har du partsrettigheter i barnevernssaken din. Det betyr for eksempel at du kan klage på vedtak, få innsyn i dokumentene og skal være med på beslutninger som blir tatt om deg. Barn har krav på å medvirke og få informasjon fra om hva som skjer i barnevernssaken.Barns rett til medvirkning betyr ikke at du får bestemme, men du skal lyttes til og dine synspunkter er noe som skal vektlegges.

Jeg synes du skal snakke med kontaktpersonen din i barnevernet og fortelle den personen hvordan du opplever situasjonen, og be de hjelpe deg.  Vis  gjerne det du har skrevet til oss.

Du kan også sende en klage til fylkesmannen. De kan vurdere saken når institusjonen/barneverntjenesten ikke behandler saken bra, eller har gjort noe kritikkverdig. Du finner kontaktopplysninger til din fylkesmann på fylkesmannen.no. Du kan også bruke skjemaet som Barneombudet har laget, se link her: https://barneombudet.no/dine-rettigheter/til-et-barnevern/klage-pa-barnevernet/

Jeg minner deg også på om muligheten til å ta kontakt med Alarmtelefon for barn og unge på 116 111. Her kan du være anonym.

En annen måte å få hjelp på er å kontakte Barnas Jurist. De gir gratis rettshjelp for barn og unge under 25 år. De har åpent alle hverdager mellom kl. 09.00 og 15.00. Du kan ringe dem på telefon 22 41 22 40. Les mer om dem på siden http://barnasjurist.no

Du sier  noe om at du savner et hjem og en familie. Jeg vet ikke hva som er din historie og hva som gjør at du ikke kan bo hjemme. Hvis det kan være noen trøst for deg så er det mange som er i din situasjon  så du er ikke alene!

Det er ikke unormalt at man kan kjenne på en sorg over at man har kommet i en slik vanskelig situasjon som det du beskriver. Du savner en vanlig familie og ønsker deg et hjem og ikke å bo på en arbeidsplass. Det er ikke rart du blir motløs og lei!

Har du noen du kan prate med om det du forteller til oss? Noen voksne du stoler på og er trygg på? Du kan også prate med helsesykepleier på helsestasjon for ungdom eller på skolen der du går. Det å snakke om det som er vanskelig for deg vil gjøre at du føler deg mindre alene!

Jeg vil også minne deg på at selv om du har det tøft og vanskelig nå så vil det ikke alltid være slik. Det blir bedre!

Uansett hva tankene dine sier til deg så er det ikke noe galt med deg og du er ikke uønsket! Dette er en situasjon hvor  noen har vurdert at dette kan være til hjelp for deg! Ikke skyld på deg selv! Du er god som gull!

Jeg vil også minne deg på at selv om du er på institusjon så vil de som arbeider der hjelpe. Kan du forsøke å be om hjelp og det du trenger? DU trenger ikke bære alt alene! Du kan dele det med noen! God klem til deg. Du er god som gull! Hilsen psykiatrisk sykepleier.

Med vennlig hilsen barnevernjuristen i samarbeid med ung.no