Kan jeg fortsatt se på meg selv som helt norsk?

Jente, 20

Hei! For et par år siden fikk jeg vite at jeg bare deler biologiske relasjoner til moren min, men ikke til faren min og at jeg ble til ved sæddonasjon i Danmark. Dette var helt greit for meg og jeg så ikke noen grunn til å se noe annerledes på familien min eller relasjonene våre. Men nå litt senere har det virkelig gått opp for meg om jeg virkelig kan se på meg selv på den samme måten igjen i forhold til nasjonaliteten min. Dette gjør meg ganske fortvilet for jeg har egentlig alltid sett på meg selv som 100% norsk, og vil ikke plutselig endre på dette bildet jeg har om meg selv. Akkurat nå så føler jeg heller ingen glede eller nysgjerrighet over å være etnisk halvt norsk og dansk på et slags bissart og rart vis, men heller bare som en halvferdig nordmann. Jeg føler hele min identitet som norsk har blitt ganske så dekonstruert i det siste og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Har jeg like mye rett som før til å se på meg selv på samme måte?: En helt og holdent fullverdig nordmann?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Jeg skjønner at det du fikk vite om hvordan du ble til har satt i gang en lang tankerekke hos deg. De tankene og følelsene som etter hvert har dukket opp rundt din egen identitet og hvordan du skal definere din tilhørighet har du all rett til å ha. Det er både helt normalt og helt i orden å tenke på disse tingene.

Vi har ingen lov som regulerer hvem som kan eller ikke kan kalle seg selv norsk. Det er for eksempel ikke sånn at det bare er personer som har to biologiske foreldre som er født og oppvokst i Norge som kan kalle seg norsk. Alle som bor i Norge og kjenner tilhørighet til Norge kan kalle seg norske. Det handler altså mest om hva man selv føler og ønsker å kalle seg.

Vi påvirkes av hvor vi vokser opp, hvilke land og kulturer vi føler tilhørighet til og menneskene vi har rundt oss. Alt dette er med på å forme oss og disse tingene har nok mer å gjøre med hvordan vi definerer identiteten vår og tilhørigheten vår enn hvilket land de cellene som skapte oss kommer fra.

Norge er et mangfoldig samfunn. Det finnes for eksempel mange ungdommer som selv er født i Norge, men som har foreldre fra andre land. Noen av disse føler seg 100% norsk, andre kanskje 80% norsk og 20% noe annet, andre igjen føler seg kanskje 50/50. Alle disse variantene er helt ok og like bra.

Du har like mye rett som før til å se deg selv på samme måte. Du har også all rett til å kalle deg selv norsk Husk, at selv om du føler en tilhørighet, eller bare en liten tilknytning til Danmark, så kan du fortsatt være like norsk som før du fant ut av hvordan du ble til. Det er opp til deg å bestemme hvordan du vil konstruere din identitet. Husk også at du ikke trenger å forte deg å bestemme noe, bruk den tiden du trenger. Og dersom du ikke klarer å helt bestemme deg, så er det også helt i orden. Som sagt, så trenger man ikke være 100% noen ting.

Dersom du fortsetter å tenke veldig mye på disse tingene og føle deg fortvilet, så er det lurt å snakke med noen. Det kan for eksempel være foreldrene dine, en venn, eller en profesjonell som en psykolog. Noen ganger kan det være veldig nyttig å få hjelp til å sortere tankene.

Lykke til videre!

Hilsen Minoritetsrådgiver (IMDi) i samarbeid med Ung.no

Besvart: 29.3.2022