Jeg "fant opp" en storebror, er det en psykisk lidelse?
Jente, 13
Jeg har et spørsmål. Jeg har hatt det dårlig i mange år. Jeg har flytta til fosterhjem og jeg har det mye bedre nå men jeg er litt redd. Fordi da jeg var yngre så fant jeg opp en gutt. Han var 5-6 år eldre enn meg og var liksom broren min og han passet på meg. Han var ikke ekte men jeg startet å nesten tro på han selv. Jeg på en måte hadde overbevist meg at jeg hadde en storebror. Det kan være fordi jeg hadde det dårlig og det ble en slags trygghet men er det er psykisk lidelse? Jeg «bruker» han fortsatt og jeg tenker at jeg har en store bror. Jeg vet jeg ikke har det men er det en psykisk lidelse eller no å finne opp en person å overbevise seg selv at den finnes? Jeg blir forvirret
Svar
Hei!
Så fint at du skriver til oss i ung.no og spør om dette!
Først vil jeg si til deg at det er kjempefint å høre at du har det mye bedre!
Jeg tenker ikke at du har en psykisk lidelse, men nettopp at du fant opp en storebror som kunne passe på deg når du hadde det så utrygt. Dette er ikke en psykisk lidelse.
Det er vanlig at barn/ unge kan fantasere frem andre personer, og når vi er utrygge kan det bli ekstra viktig for oss. Du kan se på det som en måte du gjorde situasjonen din litt bedre på. Det at du nesten klarte å overbevise deg selv om at han fantes, sier noe om hvor vanskelig du hadde det.
Til slutt vil jeg si til deg at selv om det ikke er en psykisk lidelse og du egentlig vet at du ikke har en storebror, så vil det være godt for deg nå som du er tryggere, å snakke med noen voksne når du kjenner behov for å "bruke" han. Da kan du få flere råd og tips rundt ting du synes er vanskelig. Dette kan gjerne være fosterforeldrene dine eller andre voksne du er trygg på.
Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt!
Hilsen spesialvernepleier i psykisk helse
Besvart: 29.4.2024
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål