Jente 15: Farga håret uten å spørre først, mamma ble veldig sint

Hei

Det du forteller om høres både voldsomt og skremmende ut. Det er ikke greit at mamma ble så sint som det du forteller om her. Det er forståelig at hun ikke likte det at du farga håret uten å spørre. Men det er langt over grensen at hun sto og skrek til deg og sa at "du ikke er ungen hennes mer" og at "hun skal slutte å kjøpe mat til deg", osv.

Noen ganger, når man blir veldig sint og i tillegg sjokkert, så sier man ting man ikke mener. Sinnet koker over i hodet og "skrur av" koblingen til den delen av hjernen som tenker klokt. Ord kan komme ut av munnen som man aldri ville sagt i rolig, behersket tilstand. Har du opplevd dette selv noen gang og kanskje? Jeg vil tro at det var det som skjedde med mammaen din i går.

Men, selv om du farga håret og det burde du kanskje ikke gjort - så mener jeg at det er  moren din sitt ansvar å "reparere" etter krangelen, ved å f.eks gi en klem eller si unnskyld for det hun sa. Voksne har ansvaret for at barna i familien føler seg trygge, og godt tatt vare på. Voksne har ansvaret for stemningen hjemme. Nå skjedde jo dette i går, så jeg regner med at ting har roet seg litt nå? Men det kan være lurt å snakke ut etter sånne vonde hendelser. Jeg tipper at mamma også syns det som skjedde var leit. 

Det kan være mange grunner til at dere begynte å krangle akkurat i går. De fleste familier har det ekstra tøft nå om dagen på grunn av Corona-viruset. Alle må være mye hjemme, "oppå hverandre", og det kan bli slitsomt. I tillegg er det mye usikkerhet, bekymringer og stress knytta til både jobb, penger og helse. Kanskje var moren din stressa og bekymra fra før av? Mye kan ligge bak. Hvordan tror du moren din har det med seg selv om dagen? Hva tror du var grunnen til at hun ble så sint akkurat i går?

Hvis dere ikke allerede har snakket sammen syns jeg du skal fortelle moren din hvordan du opplevde hendelsen i går. Kan du ta initiativet til en rolig prat tror du? En prat dere kan ha i "fredstid", altså på et tidspunkt dere ikke krangler og begge er rolige og har litt tid. Si hva du opplevde fra ditt ståsted - og hva du skulle ønske kunne blitt gjort annerledes. Tenk litt over hvilke følelser du fikk da det skjedde. Ble du såra av det mamma sa? Ble du redd av at hun klikka og ble så sint? Noen mennesker kan oppføre seg dårlig fordi de ikke helt ser seg selv utenfra. Hvis du sier noe om hvordan du opplevde mamma akkurat da dette skjedde, så kanskje hun ser noe av det selv.

Forsøk også å tenke nøye igjennom hva du kunne gjort annerledes : Du skriver jo her til oss at du vet at du ikke burde farget håret uten å be om tillatelse først og at det var dumt av deg. Det er nok smart at du sier dette. Da viser du mamma at du tar ansvar du og. Da møtes dere litt mer "på midten".

Til slutt kan du forsøke å legge vekt på hva du skulle ønske skjedde istedenfor at hun ble så sint og sa dumme ting. Da kan mamma forstå bedre hva hun kan gjøre neste gang dere blir uenige eller du gjør noe hun ikke liker.  

MEN - hvis mamma fortsetter å være sint eller klikker på deg ofte er det viktig at du sier ifra til noen andre voksne om hvordan du har det. Har du en forelder til hjemme? Kan dere snakke sammen om dette, og kan du få støtte der? Eller har du andre voksne du stoler på som du kan be om hjelp fra? En annen voksen kan snakke med mamma for deg eller sammen med deg. Det viktigste er at du ikke går rundt hjemme og føle deg utrygg eller nedverdiget av stygge kommentarer.

Under svaret mitt ligger det en del linker til steder du kan ringe dersom du trenger noen å snakke med, eller dersom du trenger mer hjelp for å roe ned situasjonen hjemme. 

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg ønsker deg alt godt<3

Vennlig hilsen familieterapeuten