Jeg blir forelsket av å ikke kunen få noen.

Hei jente 17 år!

Først vil jeg at du skal rose deg selv for at du sender inn spørsmål til oss, og for at du selv gjør det du kan for at du kan få det bedre!

Nå er jeg ikke deg, så jeg vet ikke hvordan ting oppleves inni deg. -Men jeg kan være her for deg og reflektere med deg.

Ut i fra det du beskriver så tenker jeg at det er en kombinasjon av to ting: at man vil ha noe man ikke kan få, og vil vinne det/jakten eller lengselen etter dette + at man kan være redd for at det ikke varer, og sikrer seg selv med å bli interessert i en ny, for å beskytte seg.

Siden du kan miste interessen, så kan jo han i teorien også gjøre det, eller at det ikke går. Da kan det, slik du beskriver "backfire" og man blir knust.

Det er veldig naturlig at man gjerne ønsker seg noe annet, og lurer på hvordan det kan være. Samtidig så kan man lære seg å være takknemmelig, entusiastisk og utforskende gjeldende det man har. Det man har, kan være like spennende som det man lurer på om man ønsker seg at man kan få.

Når man har ønsket seg noe, så er det ikke det samme som å få det. Her er det også en viss dramatikk som kan bli en slags drivkraft. Man vet ikke hva som skjer, eller om det kan skje. Samtidig så kan det være veldig slitsomt i lengden, at man skal drives av dette. Da tenker jeg det kan hjelpe at man snur denne prosessen til noe bedre.

Stormende forelskelse er ikke fysisk mulig for kroppen at man har konstant over lengre tid. Man kan være forelsket og glad i partneren så lenge, men forelskelse er jo en naturlig kjemisk prosess i hjernen som gjør at man er "høy" på endorfiner, dopaminer og hormoner. Den er for at man skal danne et bånd til hverandre og føle en tilhørighet sammen, som senere blir bindeleddet, i stedet for at forelskelsen er det alene.

Om man opplever at man er stormende forelsket i en veldig lang tid, så er det ofte andre ting som nærer dette slik som spenninger, drama, stress eller annet som man tror er forelskelse, men som egentlig er en kombinasjon av (for eksempel) egne, indre prosesser og/eller ytre uro.

Derfor så vil jeg fortelle deg at det er helt fint at man senere kan ha det bra sammen, og man opplever at den går over til en roligere, mer tryggere, stabil og god form for kjærlighet.

Dette er også spennende, for da har man gått videre til "fortsettelsen" med noen, og kan føle en enda mer nærhet og dypere kjærlighet og samhørighet over tid. Dette er et annet form for liv enn når man er i startfasen.

Med bakgrunn i dette, så har jeg noen forslag til aktive atferdsendringer som kan være til hjelp for deg:

• Snakk med noen! Her anbefaler jeg helsestasjon for ungdom eller fastlegen din. Ofte så trenger man hjelp av en annen for å kunne bli mer bevisst på å hjelpe seg selv til å endre destruktive mønstre. Atferdsendring/terapi eller kognitiv terapi, kan også være til hjelp.
  
  
• Jeg foreslår også at du kanskje snakker med noen som du stoler på og har tillit til også. En god venn for eksempel.
   
• Jobb med deg selv, og bli mer kjent med deg selv: Første steg er å bli mer kjent med egne tanker og følelser. Ofte så er det viktig å registrere hva man tenker på og lurer på, men det er ikke alltid at man trenger å gjøre noe med det man tenker. En tanke er jo bare en tanke, men det er når man gjør noe med den at det blir til virkelighet.
  
  
  
• Når du er usikker spør deg selv:
  Er det noe i forholdet som egentlig har endret seg?
  Er det noe annet enn det jeg trodde?
  Er dette noe jeg går igjennom alene, og kommer det til å gå over?
  Kan jeg gi det litt tid og heller se litt større på det: trives jeg egentlig i forholdet, er han en god gutt som jeg har det fint med og liker å være med? Kan jeg da jobbe med mine egne tanker og følelser? Kan jeg gi meg selv en liten pause fra disse tankene, og bare være? Ha det fint og kose meg med han.
• Bli mer kjent med (din fremtidige) kjæreste(n)din. Gjør nye ting sammen, snakk om nye temaer eller lær hverandre bedre å kjenne. Når man ser en person man kjenner godt med nye øyne eller fra en annen vinkel så lærer man hverandre å kjenne på en annen måte, som kan føre en nærmere sammen. 
  Visualiser hvordan det hadde vært å være sammen med noen over lengre tid som du var trygg på og som du hadde det bra med. Hvordan ønsker du at det skal oppleves for deg?
  
  
• Ofte så handler ting vi opplever om oss selv, og det vi bærer inni oss. Når du mister følelser, så trenger det ikke alltid å være en endring utenifra, men kanskje en endring inni deg. Hvis det er slik, så går det da også an å få det bedre, og endre dette igjen til noe man ønsker.
  
  
• Alt er ikke alltid tipp topp, tommel opp, og det er helt fint. Så lenge man har det bra sammen, har et sunt og godt forhold og vil være sammen så tenker jeg at det kan være nok.
  
  
• Les artiklene under, de kan være til hjelp for deg. Ønsker deg alt godt og lykke til videre med kjærligheten!

Vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.