Spørsmål og svar

Jeg krangler med broren min hele tiden og vil flytte i fosterfamilie.

Jente, 13

hei, eg er ei jente på 13 år, eg har det vanskeligt hjemme. broren min er 2 år større enn meg og vi krangler heile tida, han sier at eg bør gå til sykolog og eg sier at han bør dø eg vill ikkje ha det sånn lenger han kan gjøre hva han vil med meg men eg kan ikkje gjøre noko mot han uten at det er feil ifølge han. eg har for nokon år sidan fått ei adoptert søster om nå er 18, hu hjelper meg mye om ting eg og vennene mine sliter med. nå vil eg flytte til ein foster familie men tør ikkje sei det til nokon eg er redd for at dei vill bli sinte. eg syntest at det er vanskeligt og snakke til mor og far om ting eg sliter med, men eg vil få ein forster familie fort. eg sliter med møye, vekt, kropp, annsikt. eg synest selv at eg bør flytte til ein annen familie. uansett kor eg går, når eg går forbi han får eg vondt, av og til slår han og bokser og nokon gånger slår han i annsiktet mitt, han klare ikkje forstå at eg ikkje vil ver med han. kan dokk hjelpa meg?

Svar

Hei!

Det er trist å høre at du har et så vanskelig forhold til storebroren din. Du skriver at dere krangler hele tiden og sier sårende ting til hverandre. Noen ganger slår han deg. Du strever også med andre ting, og skriver at det kan være vanskelig å snakke med din mor og far om dette. Heldig vis har du en storesøster som hjelper deg. Likevel har du tanker om at det hadde vært bedre for deg å bo i en fosterfamilie.

Det er barnevernet som bestemmer hvem som skal i fosterhjem etter å ha gjort grundige undersøkelser i en familie og ofte forsøkt andre ting først. Barn og ungdom plasseres i fosterhjem fordi foreldrene av ulike grunner ikke kan ta vare på dem på en god nok måte. Dersom du tenker at du har det sånn, så kan du selv ta kontakt med barnevernet i kommunen der du bor og be om en samtale. Du kan også ringe Alarmtelefonen på 116 111 og be om råd. Der kan du være anonym hvis du ønsker.

Veldig mange barn og unge opplever søskenkrangel som du beskriver. Det er synd, for søsken skal jo være der for hverandre resten av livet. Dere skal bli tante og onkel til hverandres barn og kunne være til hjelp og støtte. For meg høres det ut som om du og broren din nå trenger noe hjelp til å la hverandre i fred og få et bedre forhold. 

Du skriver at det er vanskelig å snakke med mor og far. Kan du likevel forsøke? Si at du må snakke med dem om noe alvorlig, og be dem sette av tid til deg. Du kan også snakke med en av dem alene. Fortell hvordan du har det, hvordan det er å være deg i familien. Bruk ord som beskriver følelsene dine. Kanskje er du trist, kjenner deg ensom, kan være redd? Er det andre voksne du kan snakke med? Kanskje en slektning, en lærer eller helsesykepleier? Mitt råd er at du ber om hjelp i denne situasjonen, og ikke gir deg før du har funnet en som hører på deg og kan hjelpe. 

Les gjerne artiklene under svaret, så finner du flere tips og råd.

Vennlig hilsen familieterapeuten :)

 

 

Besvart: 19.5.2020

Oppdatert: 19.5.2020

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål