kan jeg saksøke noen som har mobbet meg?

Hei

Generelt om mobbing på skolen 

Alle som jobber på skolen skal følge med på at ingen blir plaget. Får de mistanke om at noen blir plaget, så skal de si fra til rektor. Er saken alvorlig skal rektor si fra til skolesjefen eller styret.

Når en elev sier til en lærer at han ikke har det trygt og godt på skolen eller skoleveien, så må rektor

- tro på den som sier at de blir plaget

- stanse dem som plager andre

- vurdere om skolen trenger hjelp til å stanse mobbingen

- lage en plan så fort som mulig, om hva rektor vil gjøre for å løse saken

- undersøke at mobbingen har stanset

- fortelle det som har skjedd til foreldrene til de barna som plage

- fortelle elever og foreldre at de kan velge å melde saken til Fylkesmannen en uke etter at rektor fikk vite om saken. Da må fylkesmannen:

- Undersøke om skolen har gjort det de skal

- Bestemme hva skolen skal gjøre og sette frist for når det skal

- Informere eleven og foreldre om at de kan klage til Utdanningsdirektoratet dersom de ikke synes de får god hjelp.

Utdanningsdirektoratet har laget nettsiden nullmobbing.no. Der finner man informasjon til barn, unge og foreldre om mobbing og rettigheter.

Om foreldrene til jentene i klassen din 

Jeg forstår deg slik at du føler deg mobbet av foreldrene til andre jenter i den gamle klassen din. Det er ikke en egen regel som sier at mobbing er straffbart og at man må betale bot. Noen former for mobbing kan likevel være straffbart. 

Mobbing som anses som "skremmende eller plagsom opptreden" eller annen hensynsløs oppførsel, som krenker en annens fred, kan etter straffeloven § 266 straffes. Dette kan f.eks. være sjikane via telefon, eller sms. Du har ikke forklart konkret hva foreldrene har sagt eller gjort, men dersom du mener at de har gjort noe straffbart kan saken anmeldes til politiet og de vil vurdere om det har skjedd noe straffbart eller ikke. 

Den gamle straffeloven hadde egne bestemmelser om æreskrenkelser. Disse ble ikke videreført i den nye straffeloven, og ærekrenkelser ble dermed avkriminalisert da den nye straffeloven trådte i kraft 1.oktober 2015.

I enkelte tilfeller kan ærekrenkelser fortsatt straffes etter straffeloven § 267 (krenkelse av privatlivets fred). Denne bestemmelsen gjelder imidlertid krenkelse av privatlivets fred gjennom "offentlig meddelelse". Dette kan typisk være ved å skrive om disse ryktene på en blogg, Facebook, etc. Hvis det ikke har vært snakk om offentlig meddelelse, er ikke bestemmelsen aktuell.

Man kan også gå til erstatningssøksmål (skadeerstatningsloven § 3-6a), for ærekrenkelser. I denne bestemmelsen står det:

"Den som uaktsomt har satt frem en ytring som er egnet til å krenke en annens ærefølelse eller omdømme, skal yte erstatning for den lidte skade og slik erstatning for tap i fremtidig erverv som retten ut fra den utviste skyld og forholdene ellers finner rimelig. Han kan også pålegges å betale slik erstatning (oppreisning) for skade av ikke-økonomisk art som retten finner rimelig. [...]

En ærekrenkende ytring medfører ikke ansvar etter første ledd dersom den anses berettiget etter en avveining av de hensyn som begrunner ytringsfrihet. Ved denne vurderingen skal det særlig legges vekt på om ytringen hviler på et fyldestgjørende faktisk grunnlag, på ytringens grad av krenkelse, og om hensynet til den krenkede er tilfredsstillende ivaretatt ved for eksempel adgang til imøtegåelse, om allmenne interesser eller andre gode grunner tilsa at den ble satt frem, og om ytreren har vært i aktsom god tro med hensyn til de momenter som kan gjøre ytringen berettiget.[...]". 

Det skal en del til for å bli ilagt erstatningsansvar og ytringene skal blant annet vurderes opp mot ytringsfriheten. Det kan også bli svært dyrt å reise et sivilrettslig erstatningssøksmål, med tanke på for eksempel advokatutgifter. 

Hilsen juristen, ung.no