Jeg føler at jeg må gjøre en slags bevegelse i kroppen, hva er det?

Hei jente 16 år. 

Så fint at du skriver til ung nå som du er så usikker på hvorfor du får en slik trang til å gjøre visse bevegelser. Det er vanskelig å vite med sikkerhet hva dette er, så jeg støtter deg i at du burde snakke med noen om dette. Kanskje helsesykepleier på skolen din?

Det høres ut som at du har en slags trang til å gjøre noe du egentlig ikke skjønner hvorfor du gjør. Det kan være ulike navn på disse handlingene, noen sier vi lider av tvangshandlinger. Da har du både tanker og handlinger som styres av tvangen. Man blir på en måte overstyrt av meningsløse tanker til å gjøre meningsløse handlinger. Mange som har slike tvangstanker gjør gjerne ting som å vaske hendene sine ofte, de ser om dørene er låst flere ganger osv. Det er veldig ulikt hva handlingene går ut på. Det finnes forskjellige former for tvangslidelser, og det finnes mange grader og kombinasjoner av de forskjellige tvangssymptomene. 

Du skriver at du har en følelse i kroppen din som du må utføre og tenker at det kan være tics. Tics er plutselige og hurtige, ufrivillige bevegelser (motoriske tics) eller lyder (vokale tics) som kremting, hosting, banning og gjentakelse av spesielle ord. Det høres ikke helt likt ut slik du beskriver det du gjør, men igjen så er det andre som må si noe om dette etter de har pratet med deg. Det er trist at du ikke vil gå til lege med dette. Det er legen som må henvise til diverse undersøkelser som kan utføres for å finne ut hva det er du opplever og kjenner i kroppen din. Når du tenker så mye på hva dette kan være så vil det kanskje bli godt å få et svar. Spesielt siden du har foreldre som ikke helt har forståelse for hva du opplever. 

Negative kommentarer eller kritikk kan forverre problemene. Den det gjelder klarer jo ikke å la være å utføre handlingen, og negativt fokus på det fra andre kan gjøre det vanskeligere. Å forsøke å la være å gjøre handlingene skjønner jeg at det kan gi deg et voldsomt ubehag.

Håper at du tar kontakt med helsesykepleier bare for å bli trygg på at det du føler tas alvorlig. Kanskje kan det motivere deg til å ta dette videre. 

Håper at svaret var til hjelp for deg. 

Med vennlig hilsen

Helsesykepleier, ung.no.