jeg trives ikke hjemme og vil flytte på institusjon

Hei

Så fint at du tar kontakt med oss! Det er ikke godt å kjenne på at man ikke har det bra hjemme.

Barn som har det vanskelig hjemme kan alltid ta kontakt med barnevernet. Barnevernet vil fortelle deg om, og på hvilken måte de kan hjelpe. Barnevernet skal legge avgjørende vekt på å hjelpe deg på den måten som er best for deg. 

Når barn har behov for hjelp, vil barnevernet i de aller fleste tilfeller hjelpe til på andre måter enn å flytte barnet ut av hjemmet. Slik hjelp kaller vi hjelpetiltak, og som regel må foreldrene være enige i at barnevernet gir denne hjelpen. Eksempel på hjelpetiltak kan være at barnevernet gir tilbud om råd og veiledning til foreldrene, for at de skal kunne være foreldre på best mulig måte. Hvis foreldrene er enige, og det ikke er andre måter å hjelpe barnet på, kan barnevernet gi tilbud om at barnet kan bo på institusjon. 

Det skal en del til for at barnevernet flytter et barn på institusjon, uten at foreldrene er enige i det. Hvis situasjonen er alvorlig, for eksempel at barneverntjenesten tror at barnet blir utsatt for mishandling i hjemmet, kan barnet flyttes ut av hjemmet uten at foreldrene er enige.

Barn skal alltid får mulighet til å medvirke i egen sak. Det betyr at du har rett til å bli godt og skikkelig informert, bli hørt, få snakke med noen i barnevernet i trygge omgivelser og på en måte som gir deg en følelse av å bli lyttet til og tatt hensyn til.

Du skriver at du allerede er i kontakt med politiet og barnevernet fra før. Jeg vil ikke anbefale deg å gjøre hærverk eller begå andre lovbrudd for å bli flyttet ut av hjemmet. Du er over den kriminelle lavalderen, og hvis du begår lovbrudd kan det få flere konsekvenser for deg. (det kan blant annet komme på rullebladet ditt som kan ha betydning for senere valg av yrke, og du kan få bot og ungdomsoppfølging avhengig av hvordan type lovbrudd, og du kan få erstatningskrav)

Det er viktig at du snakker med noen om dette. Jeg vil anbefale deg at du tar kontakt med saksbehandler i barnevernet, og forteller hvordan du har det.

Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen eller en annen voksen du stoler på. Du kan også ta kontakt med alarmtelefonen for barn og unge. De kan treffes på telefon 116 111 eller du kan chatte anonymt med dem på www.116111.no/.

Jeg legger med noen andre artikler som også kan være nyttig for deg å lese.

Med vennlig hilsen barnerettsjuristen i samarbeid med ung.no