Blir utredet for Asperger. Hva skjer hvis jeg får diagnosen, og hvis ikke?

Hei

Jeg skjønner at det må være vanskelig å gå og vente på svar, og ikke vite helt hva som skjer videre. 

Men egentlig er det slik at hjelpen du får, ikke er helt avhengig av hvilken diagnose du har, men av hva du trenger. Så hvis du sliter litt, skal du egentlig få hjelp av BUP eller andre fagfolk uansett.

Men i praksis er det nok slik at det dessverre er lettere å få tilgang til hjelp, hvis en har en diagnose. Men - en kan ha store utslag på enkelte tester uten at en har en diagnose også. Og da kan disse store utslagene (at en «scorer» høyt på enkelte sykdomstegn) gjøre at en får hjelp. 

Som du skjønner, så er det ikke så lett å si nøyaktig hva som vil skje fremover. Du skal jo få den hjelpen du trenger uansett, ut fra dine symptomer/plager. Så er det fagfolkene som undersøker deg, som vurderer hvordan situasjonen din er, og hvilken hjelp du trenger. 

Du kan altså få hjelp også om du IKKE har en diagnose. Det er litt ulikt hvordan de forskjellige BUPene gjør dette. Og det avhenger veldig av hvordan akkurat DU har det. Så jeg kan ikke si sikkert hva som vil skje hvis du ikke får Asperger-diagnosen. Det kan jo hende du da får en annen (mildere) diagnose? 

For å behandle noen i psykiatrien (og på sykehus også) må en som regel sette en diagnose. Hvis noen ikke har en klar sykdom, men likevel sliter litt, kan en f eks sette «tilpasningsforstyrrelser» som en diagnose. Så en får som regel alltid en diagnose. Men denne diagnosen trenger ikke å si så mye om deg som person, det er viktig å huske. En er uansett alltid mye mer en diagnosen en har!

Men hvis du ikke får diagnosen, eller du ellers føler du får for lite hjelp, så vil jeg anbefale deg å klage. Si fra om det, si at du trenger mer hjelp og hvorfor, og prøv å «stå på krava» og kreve at du skal få mer, hvis du føler du trenger mer hjelp. 

 WISCV er en test som måler score på ulike typer intelligenser. Testen blir brukt både for å måte IQ og i ledd av utredning (som hos deg). Jeg tror du kan spørre de som tok testen, om å få vite scoren din, hvis du vil det. 

Men da er det noen ting en bør huske på, når en får svar på IQ-tester: Slike tester er litt omdiskuterte, og det er ikke egentlig et fullgodt svar på hvor intelligent noen er. For - tenk på hvor forskjellig en kan gjøre det, avhengig av om en er nervøs, trøtt, ukonsentrert osv. Det kan også hende at noen ikke klarer å svare godt på akkurat de spørsmålene i den testen, men hadde klart det bedre i andre tester. Så - en bør ikke legge for mye vekt å en test heller. 

Og om en er en god person, om en er snill, fornuftig, morsom osv - alt det måler en slik test ikke. En kan også teste ulikt gjennom livet. 

Men når det gjelder det å gå og vente på svar - så skjønner jeg at det kan være vanskelig. Har du noen du kan snakke med om dette? Du kan snakke med helsesykepleier/helsesøster om dette, og med fastlege, de på Helsestasjon for ungdom, eller andre voksne du stoler på. Det kan hjelpe å diskutere og lufte dette med noen. 

Alt godt og lykke til fremover!

Vennlig hilsen legen, ung.no