Har fått diagnosen dysleksi. Hvordan si det til mine foreldre.

Jente, 18

Hei. Jeg går i 3.klasse vgs og får mellom 5-6 i alle fag (også norsk og nynorsk). Likevel har jeg alltid slitt mye med å lese. Snakket med norsklæreren min, og etter jeg tok en logos-test viste det seg at jeg har dysleksi. Scoeret lavt på nesten alle deler av testen, og føler det var delilig å få programmer som kan lese opp teksen. Har ikke fortalt foreldrene mine om diagnosen, og føler de ikke kommer til å tro meg. Føler de kommer til å si "du gjør det jo så bra på skolen" eller sånn "nei du er vel ikke det". Vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til d, og er redd for at de skal få vite om det med uhell av noen andre. Føler de er litt foreldre som mener at man setter diagnoser på for mye. Prøvde å ta opp med pappa, og da sa han først at han var enig at jeg leste sakte men at jeg nok bare måtte øve mer. Prøvde å forklare at jeg ikke forstår det jeg leser men da sa han typ "nei, det tror jeg ikke på. Du får jo med deg det i skolebøkene". Skal jeg prøve å ta det opp eller ikke

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Jeg synes du skal ta det opp med dem igjen!

Det høres både leit ut og kanskje også frustrerende at de ikke vil tro på deg.

Det må jo være en lettelse for deg å få verktøy som gjør det lettere for deg å lese. Det burde dine foreldre også glede seg over. De klarer kanskje ikke å forstå at du har så gode karakterer med dysleksi.

Jeg legger ved en fin artikkel under svart mitt som kan gi deg gode råd om hvordan du kan snakke med foreldre som ikke forstår deg.

Det som er viktig er at du tar det opp med dem, eller kanskje en om gangen, når stemningen er god, ikke når det er dårlig stemning og ikke når dere har dårlig tid.

Det andre poenget er at du beskriver det du vil si ut fra dine tanker og følelser. Da vil de mest sannsynlig lytte til deg og ikke å i forsvar.

Det kan lyde slik: " Mamma og pappa, det er noe jeg vil snakke med dere om. Jeg har lenge synes det er vanskelig å lese fort, og nylig fikk jeg svar på dette. Jeg har tatt en test der jeg scorer lavt på alt i testen, så det viser seg at jeg har dysleksi. Jeg har gruet meg til å fortelle dere om det ettersom jeg vet at dere synes det er for mye diagnoser for tiden og at jeg har gode karakterer. Jeg håper dere tror meg, for jeg er veldig glad for at det er oppdaget".

Dette er bare et eksempel, du formulerer deg slik det er naturlig for deg.

Det er en fin måte å ta opp ting på uten at de går i forsvar. Hvis de allikevel skulle gjøre det, kan du kanskje si at det er opp til dem, men at du ville informere om hva testen sa.

Kan du da tenke at de får tro og mene hva de vil, at du vet dette selv og det er det viktigste? Du får verktøy som gjør det lettere for deg å lese og det er jeg glad for på din vegne.

Lykke til:)