Jeg går til behandling, men får ikke støtte hjemme.

Hei!

Dette forstår jeg må være vondt og vanskelig!

Du er i en sårbar situasjon der du går til behandling. Det høres tøft ut i seg selv. Det å være så ung og ha såpass mye alvor i livet ditt, høres krevende ut. Du hadde hatt behov for trygge, faste voksne i livet ditt du kunne stolt på og som du kunne "lent" deg til. Det høres ikke ut som om du har det. Det høres veldig ensomt ut. Du kan ikke stole på mamma g når du konfronterer henne klarer hun ikke å ta det imot som en trygg forelder. Pappa er unnvikende og du stoler heller ikke på ham.

Du skriver at du har behandlere. Kan du snakke med dem om hjemmesituasjonen din? Fortelle dem om at du trenger at hjemmesituasjonen din er tryggere? Jeg vil jo tro at dine behandlere vil tenke at din situasjon påvirkes av hjemmesituasjonen din og at de ønsker å styrke relasjonen mellom deg og dine foreldre? Kanskje de kan snake med mamma og pappa og fortelle dem hvor viktig det er for deg og behandlingsopplegget at de støtter deg og er trygge voksne som skal være der for deg. Det kan jo være at mamma og pappa er klar over at de ikke klarer å støtte deg, at deres egne følelser står i veien for at de kan være der for deg.

Hvis ikke dette lykkes, vil jeg anbefale deg å ta kontakt med et familievernkontor der du bor. Jeg legger ved en artikkel om dette under.

Kontoret er gratis og det jobber dyktige fagpersoner som er gode i å hjelpe familier som har ulik grad av utfordringer. Kommunikasjon mellom familiemedlemmer er de gode på.

Du kan ringe dem og fortelle dem om din situasjon. Du kan møte dem alene og kanskje etter hvert be inn mamma og pappa til en samtale. Dine foreldre kan også snakke med dem alene, hvis de har behov for det.

Du skriver at du har forsøkt å snakke med dem uten å lykkes.

Jeg legger allikevel ved en fin artikkel under svaret der det er beskrevet hvordan du kan snakke med foreldre som ikke forstår deg.

Det som er viktig er at du tar opp et tema når stemningen er god og at du ikke kritiserer dem, men beskriver hvordan det føles for deg. Da unngår du at de går i forsvar. Snakk da gjerne med dem hver for seg. Det kan være fint å skrive ned det du vil si på forhånd. Det kan være godt i seg selv å sette ord på tanker og følelser.

Jeg håper du og din familie får det bedre. Skriv gjerne til oss igjen!

Masse lykke til:)

Vennlig hilsen

familieterapeuten