Har spiseproblemer, får ikke støtte av foreldrene mine.

Jente, 15

Hei!Jeg hjemme har et litt problematisk forhold til foreldrene mine. Jeg nå det siste halvåret har vært i behandling for spiseforstyrrelser.Men problemet her er at jeg aldri føler jeg blir onkerlig venn igjen med mamma, pappa og stemoren min. Vi blir alltid sure på hverandre for ditt og datt, og flere ganger jeg prøver å snakke om det mentale blir alt til en diskusjon. En kveld prøvde jeg å prat emed pappa om å ha litt mer privatliv. Da kjefta pappa på meg og sa det at "hvis du hadde vært 18 år hadde jeg kasta deg rett ut". Og at han driter i familien og meg nå, han var så lei av meg tydeligvis. Han er alltid så kald og hard, og mamma kaller meg alltid sur. Har sagt utolig mange ganger at hver gang dere syntes jeg er sur er jeg lei meg. Men de fortetter bare og får aldri noe sympati. Det er som at vi ikke klarer å være sammen, og har egt mest lyst til å leve for meg selv. Er det noe jeg kan gjøre? Starter på vgs til høsten og håper livet blit litt lettere da. Hvordan få det bedre? tips

Svar

Hei! Det å ikke bli sett og hørt av foreldre, forstår jeg godt må være vanskelig. Du er i puberteten og det er en fase der foreldre må være foreldre på en annen måte, slik at man ikke hele tiden havner i krangler og diskusjoner. Du sier jo at du ønsker å snakke med dem om det mentale, men at det ikke går. Det høres ensomt ut å være deg når du ikke når frem, og når de ikke forstår deg.

Du skriver at mamma sier at du er sur, men at du egentlig er lei deg. Det må være sårt at mamma ikke klarer å se og forstå deg bedre.

Det at du har vært i behandling for spiseforstyrrelser gjør jo at mamma og pappa bør være ekstra sensitive for hvordan du har det, noe de ikke er.

Hva kan du gjøre?

Kan du snakke med Bup eller noen behandlere du har hatt det siste året? Kan de snakke med mamma og pappa og forklare dem hvor viktig det er for deg å få emosjonell støtte fra nettopp dem?
Jeg legger ved en artikkel under svaret mitt der det blir godt beskrevet hvordan du kan snakke med foreldre som ikke forstår. Bruk prinsippene fra artikkelen og forsøk å prate med mamma, pappa eller begge.
Hvis du ikke får til dette, så kan du snakk med en behandler eller en helsesykepleier fra skolen din om hvordan du har det hjemme? Du er i en sårbar fase og trenger all støtte du kan få. Del tanken om at du starter på vgs til høsten og om hen kan hjelpe deg i denne prosessen slik at du får det mer stabilt og positivt hjemme. Kan du bo på hybel eller i kollektiv? Legger ved en artikkel om dette.
Prøv å beskytte deg selv ved å holde avstand til foreldrene dine når de er kritiske og når stemningen er dårlig. Gå på rommet ditt, hør musikk, se film eller noe annet som får tankene dine over på noe annet. Snakk med en i familien eller en venn som du stoler på og som støtter deg.
Har du en du kjenner som også har det vanskelig hjemme? Snakk sammen, vær åpen og støtt hverandre, del erfaringer.

Får du det ikke bedre så ta kontakt med oss igjen. Vi vil gjerne hjelpe deg!

Masse lykke til:)

Vennlig hilsen

familieterapeuten

Besvart: 9.2.2026