Jeg er bekymret for mammas psykiske helse

Jente, 16

Hei, jeg er veldig bekymret får mamma. Får noen år siden ble hun deprimert og fikk selvmordstanker, og ble innlagt på sykehus. Hun ble heldighvis helt frisk etter en stund. I det siste har jeg vært veldig bekymret for mamma, hun trener hele tiden, spiser litte, er mye inne på rommet, legger seg tidlig og er ganske irritert og stresset når hun kommer hjem fra jobb. Jeg kjenner jeg gruer meg litt til og komme hjem for tiden, og jeg føler jeg ikke kan snakke ordentlig med mamma. Jeg blir veldig lei meg når jeg ser at hun ikke har det bra, pappa har også lagt merke til dette. Føler jeg ikke kan konsentrere meg på skolen og spiser litt dårlig, har også mistet mensen. Vet ikke om det er pga for litte mat i kroppen eller stress.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Dette høres veldig vanskelig ut for deg!

Jeg skjønner godt din bekymring for mamma, og blir også bekymret for deg! Det er tydelig at du tar dette inn over deg og at det gå ut over matlyst og konsentrasjon. Det at mamma ikke har det bra, går ut over dere andre i familien.

Du har jo erfaring med at mamma har vært dårlig tidligere, og vet hvor syk hun kan bli. Det du beskriver om mammas fungering nå for tiden, høres ikke bra ut, og kan tyde på at hun ikke har det bra.

Det at hun ikke vil snakke med deg om det, kan være fordi hun ikke vil innse at det er noe galt, eller at hun faktisk ikke klarer å se det selv. Slik er det ofte med depresjon og andre psykiske tilstander.

Du sier at pappa også har lagt merke til mammas forandring i den siste tiden. Kan du snakke mer med pappa om det, si at du er bekymret og forklare hvordan det påvirker deg slik du beskrev det her på ung? Det er viktig at han ser hvordan det påvirker deg. Kan pappa komme i kontakt med hennes tidligere behandler eller snakke med fastlegen hennes?

Jeg vil oppfordre deg til å ta den praten med pappa!

Jeg synes samtidig du bør prate med noen om situasjonen din, feks helsesykepleier på skolen din. Hen kan forklare deg hvordan mammas psykiske tilstand virker, og kan være fin å snakke med. Du kan fortelle om hvordan du har det og dere kan sammen finne ut av hvordan dere går videre i denne situasjonen. Kanskje dere sammen kan be inn mamma og pappa til en samtale?

Hvis ikke det fungerer, kan du snakke med en annen voksen du er trygg på. Det kan være en mormor, onkel, en venninnes mamma etc. Det viktigste er at noen utenom familien vet hvordan du har det nå.

I denne tiden er det også viktig at du forsøker å gjøre ting som gir deg gode opplevelser. Det å være sammen med venner, gjøre aktiviteter utenfor hjemmet etc ,kan være godt for deg. Det er viktig å forsøke å få tankene over på noe annet. Husk at det aldri er din skyld at mamma strever. Det er foreldres ansvar å ta vare på seg selv.

Jeg legger ved et par artikler under svaret du kan se på.

Jeg ønsker deg masse lykke til!

Vennlig hilsen

familieterapeuten

Besvart: 20.10.2023