Spørsmål og svar

Mamma og pappa krangler - jeg blir bekymret

Jente, 15

Hei. Jeg er ganske bekymret for mamma og pappa. For noen uker siden fikk jeg vite at mine foreldre ikke har hatt det bra på ganske mange år. De har hatt gode stunder, men nå tror jeg ikke de klarer å holde sammen mer. Vi fikk snakket ut om det, og det ble litt roligere hjemme. Men, de sa at de mest sannsynligvis ville skille seg etterhvert. Idag kranglet de veldig, den værste krangelen jeg har hørt de ha. Begge to begynner å skrike og si svært uhyggelige ting til hverandre. Det ender men at mamma slår til pappa i ansiktet, og jeg hører det skje. Ikke veldig hardt, men uansett absolutt ikke ok. Jeg går ned, og da ble selvfølgelig pappa ganske sjokket. Jeg fikk igaå helt sjokk over at mamma kunne gjøre noe sånt. Hun ble veldig sint, hun er vanligvis ikke en voldelig person men pappa sa mye provoserende. Jeg er beskymret og lei meg, føler at familien faller sammen. Jeg er redd for at vi mister huset vårt, og at alt skal forandres. Jeg er også skuffet over mamma. Hvordan takle dette?

Svar

Hei! Takk for spørsmålet ditt og at du tok kontakt med oss.
Her tror jeg du skriver om en situasjon som mange barn og tenåringer kan kjenne seg igjen i. Det er ikke noe hyggelig når mamma og pappa krangler på en måte hvor barna blir involvert, og at du kjenner at du er lei deg over at krangelen endte med at mamma slo pappa. Sånn jeg skjønner spørsmålet ditt så er du både lei deg og skuffet over at mamma kunne endre opp med å slå pappa, samtidig som du er lei deg for at mamma og pappa kan si stygge ting til hverandre. Og samtidig at du tror at forholdet deres går mot slutten, og at du er urolig for hvordan da livet vil bli fremover - hvis det blir slik.

For å dele spørsmålet ditt litt opp. Når jeg leser det du skriver om krangelen, så er det tydelig at mamma, men også pappa har gått over en grense. Det er naturlig at du reagerer på dette, og at de begge sikkert opplevde dette trist. Det er ikke greit å ende opp med å skrike til hverandre og si skikkelig stygge ting. Og det er absolutt ikke greit å slå den andre. Jeg forstår godt at du opplevde dette ubehagelig. Jeg kan se for meg at krangelen ble slik fordi både mamma og pappa opplever det de strever med som vanskelig. De kjenner kanskje på noen av de samme følelsene som deg? At de er lei seg, og redd for hva som kommer? Og da ble følelsene for mye i den situasjonen og de behandlet hverandre dårlig. Men dette er uansett ingen unnskyldning for handlingene. Både det mamma og pappa gjorde er ikke slik det skal være, og som barn så fortjener du at de gjør det bedre i fremtiden. Samtidig som det er menneskelig å feile, og at de trenger nye muligheter. Som du sier, så var ikke dette en krangel slik som det pleier å være mellom dem. Det kan også være at mamma og pappa trenger noen å snakke med, enten alene eller som par. For å få hjelp til å håndtere følelsene sine annerledes. Og ikke minst få det bedre med seg selv, hvis det ender med et brudd. Da er de for eksempel velkommen til et familievernkontor. Vi hjelper foreldre med å snakke sammen om ubehagelige følelser og hvordan de har det hjemme. Vi møter både foreldre som er kjærester, og foreldre som har gått fra hverandre. Håpet er at vi kan hjelpe foreldrene med å forstå hverandre bedre, slik at det blir lettere å snakke sammen hjemme. Vi er gratis, og finnes over hele landet. Og vi har taushetsplikt. Og mamma eller pappa kan ta kontakt med oss selv.

Når det kommer til uroen for hva som er i vente (hvis de går fra hverandre): Det forstår jeg veldig godt at du kjenner på. Det er skummelt med det man ikke vet om eller kan styre, og det er tryggest med det man kjenner til. Og nesten alle barn vil jo helst at foreldrene skal være sammen. Men samtidig vil jeg gi deg håp om at for de fleste barn går dette bra. Man blir vant til en ny livssituasjon, og for mange kan det også bli bedre. Hvis foreldrene har hatt det vanskelig som par, så opplever en del barn at man faktisk får det roligere og enklere hvis foreldre bor fra hverandre. Uansett tenker jeg at din bekymring er naturlig, og at jeg håper at med tiden så vil det bli lettere å forholde seg til dette. Jeg vil også anbefale deg å snakke med en helsesykepleier på skolen. De har god kunnskap om hvordan denne perioden er for barn, og jeg håper det kan hjelpe deg med å få ut og håndtere de bekymringene du har.
Håper dette svaret var til hjelp. Ønsker deg masse lykke til. Dette skal gå bra!

Hilsen psykolog ved et familievernkontor

Besvart: 28.3.2023

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål