Pappa tar parti med mamma - vil ikke skape trøbbel
Jente, 13
I dag når jeg skulle opp til venninna mi gikk jeg ned i gangen og kledde på meg, så ropte mamma på meg og spurte hvor I huleste jeg skulle, jeg spurte om jeg kunne dra opp til venninna mi og hun svarte surt uten å faktisk svare. Etter en stund fikk hun det til å høres ut som jeg var problemet. Pappa kom inn og spurte hva som skjedde, mamma forklarte hva som hadde skjedd på en måte som ikke var så lik det som skjedde. Pappa så på meg, så bort på mamma. Så ble mamma sur og Pappa tok hennes side. (Sånn er det alltid) Så sa mamma -så du skal bare gå altså, du vet nå er du veldig egoistisk, selv om du har blitt 13 er ikke alt om deg. Jeg ble så sjokka av det at jeg ikke klarte å svare og fjeset mitt fyltes med tårer. Fordi jeg trodde de stolte på meg. så sa hun -det blir jo ikke bedre at du bare gråter, det må gå an å ha en samtale med deg uten gråting. Jeg orker ikke mere av sånne episoder så jeg vil si i fra. Vet ikke hvilke ord jeg kan bruke uten å skape problemer eventuelt skilsmisse...
Svar
Hei. 
Det var dumt å høre at du opplever at hvis du forsøker å si ifra til mamma og pappa om hvordan du har det, at de ikke møter deg på en god måte. Og at du i tillegg føler på at pappa støtter mamma i stedet for å vise forståelse for dine følelser. Det hørtes ikke noe godt ut. Du skriver at du vil si ifra, og det støtter jeg helt. Vi voksne blir klokere om hva barna trenger hvis barna sier ifra, så det er supert at du ønsker å snakke med dem. Først og fremst vil jeg bare anbefale deg å være ærlig med dem om hva du kjenner på. Forklare at du ikke ønsker å lage dårlig stemning, og at du ikke vil at de skal bli lei seg. Men at du føler på sånn og sånn, og at det ikke er noe hyggelig for deg.. Og det er både naturlig og fint å gråte, det viser bare at du er i kontakt med følelsene dine. Så det skal du ikke skamme deg for. Hvis du snakker med de om dette, så har mamma og pappa en mulighet til å bli klokere på hva du trenger, samtidig som det ikke betyr at de alltid er enig med deg. Men det gjør det lettere for deg å føle at de forstår noe som kjipt for deg. Og vit at det er aldri barna som er skyld i at noe blir vanskelig mellom foreldre. Så hvis mamma og pappa for eksempel hadde skilt seg, så er det ikke ditt ansvar. Og vit at det er naturlig at foreldre er uenige og diskuterer i blant, så trenger ikke være slik at noe er galt mellom dem selv om det er litt dårlig stemning i blant. Legger også ved en artikkel med noen andre tips til hvordan du kan snakke med dem. 
Når det gjelder pappa og hans rolle, så ville jeg kanskje hatt en prat direkte med han. Da er det litt lettere for deg å si noe om hvordan han skuffer deg, uten at du må ta så hensyn til hva mamma føler. Og at det samtidig kanskje er litt lettere for pappa å forklare litt hvordan han tenker. Håper uansett dere får en god prat. Og vit at dere som familie alltid kan kontakte familievernet. Vår jobb er å hjelpe familier til å snakke sammen og forstå hverandre bedre, selv når vi er uenige. Slik at det blir lettere hjemme etterpå. Vi har taushetsplikt, og det jobber psykologer og familieterapeuter her. Vi finnes over hele landet. Barn over 16 år, eller foreldre, kan ta kontakt for å bestille time. Barn under 16 år er naturligvis velkommen, men mamma eller pappa må ringe for å bestille en time. 
Håper dette svaret var til hjelp. Ønsker deg masse lykke til!
Hilsen psykolog ved et familievernkontor
Besvart: 4.4.2024
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål
