Kan ei jente på 16 år bli venn med en mann på 35 år?

Jente, 16

Kan ei jente på 16 bli venn med en mann på 35? Vi møttes da jeg lette etter jevnaldrende venner på sidetmedord. Først tenkte jeg "æsj, pedo!" men han virker hyggelig og forståelsesfull. Jeg synes det er lett å snakke med han siden han har vært igjennom mye av det samme som meg. Jeg har jo også en mannlig psykolog på BUP i 30åra, så det kan vel ikke være så galt å snakke med andre voksne om problemer og sånt? Vi har pratet til sånn 2-3 på natta siden vi begge sliter med søvn. Han er ufør og har samboer (som ikke vet at han snakker med meg), men det går ikke bra mellom dem. Han deler mye av sine problemer med meg. Han sier at jeg forstår ham godt og er overrasket over at jeg bare er 16. Blir dette "vennskapet" helt rart og feil eller går det greit? Jeg er IKKE interessert i å date ham, dessuten har jeg kjæreste. Jeg har et dårlig forhold til foreldrene mine så det er fint og betryggende å faktisk ha en voksen å prate med.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Det er fint at du skriver hit om det du har opplevd, og jeg forstår at du lurer på om ei jente på 16 år kan bli venn med en på 35 år.

Jeg blir skeptisk når en voksen mann på 35 år ønsker å være venn med en jente på 16, og jeg tenker ikke at det er en god idé. Det er fordi at menn på 35 år vanligvis ikke har samme interesser og tanker som en jente på 16 år. Det er ikke vanlig at folk med så stor aldersforskjell har mye til felles.

Selvom du opplever at han er lett å prate med og at han virker forståelsesfull og hyggelig, så lurer jeg på hva det er med han når han ønsker seg en venn på 16?

Jeg håper du er forsiktig med hva du forteller og åpner deg til han om. Mange voksne kan lure barn og ungdom til å bli med ting de egentlig ikke ønsker. Ofte forstår ungdommen ikke at man blir lurt en gang, fordi den voksne er så god til å late som om de har de samme interessene og at de har mye til felles med den unge.

Kanskje du kan snakke med psykologen din om han for å snakke med noen som kjenner deg om det du opplever.

Lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 22.8.2020

Oppdatert: 22.8.2020