Jeg savner å ha en voksen på skolen å snakke med.

Annet, 19

Hei, jeg ble ferdig med skolen i vår og skal ha friår. har slitt en del de siste åra og har fått god hjelp av en voksen på skolen, som jeg nå har mista. I tillegg har jeg slutta hos bup, fordi det ikke var nødvendig mer. Jeg savner virkelig denne voksne personen fra skolen, og jeg grudde meg til å slutte hele dette året pga at jeg mister kontakten med hun. jeg har ikke mange andre voksne rundt meg, og jeg likte at det var en person som ikke kjente meg privat og at jeg bare kunne svippe innom når jeg var på skolen. det føles nesten ut som at jeg er midt i en sorgprosess nå. er det rart? vanlig? nå har de nye begynt på skolen igjen, og det legges ut bilder fra skolen på deres fb-side og jeg blir trist og sur for at det ikke er meg lengre, at hun skal hjelpe nye folk, og at alt jeg har delt bare er glemt og borte. jeg sliter ikke lengre, men savner virkelig å ha en voksen å bare prate om alt med, dele fra livet mitt med noen som faktisk bryr seg. vil komme meg videre, men det er vanskelig

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære deg,

jeg forstår godt at det er sårt når slike gode, hjelpsomme relasjoner tar slutt. Det er helt naturlig at du savner den personen på skolen som du hadde gode samtaler med. Det kan sikkert kjennes ut som om du ikke vil finne en like god samtalepartner igjen. Det er som en sorg over noen du har mistet og sorgprosesser er alltid smertefulle og noen ganger langvarige.

Det som er bra, er at du har evnen til å formidle dine tanker og følelser til noen og har fått god erfaring med det. Det betyr at du også kan bygge gode og trygge relasjoner til andre i fremtiden.

Dersom du bestemmer deg for å studere igjen, har de fleste skoler tilbud om samtaletjenester du kan benytte. Men også i dag, alle kommuner har det som heter Helsestasjon for ungdom. Der er helsesykepleier, psykisk helsearbeider og noen ganger psykolog. Du kan ta kontakt i din kommune og be om samtale.

Livet består av mest negative følelser (sorg, sinne, frustrasjon, tristhet), og vi må dessverre tåle de også (og ikke rømme fra de). Heldigvis går de alltid over og det er ofte gode relasjoner til andre som gjør at det endrer seg. Kanskje en ny samtalepartner vil dukke opp fra der du venter det minst?

Ønsker deg masse lykke til.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no

Besvart: 23.8.2020

Oppdatert: 23.8.2020