Storesøsteren min tok selvmord for ei uke siden...

Hei kjære deg!

Så trist å høre at du har mistet søsteren din i selvmord. Jeg forstår at det må ha vært et stort sjokk for deg og familien din!

Jeg er helt sikker på at søsteren din var glad i deg! Det er ikke din skyld at hun valgte livet bort!

Den som velger det er på et veldig mørkt og trist sted i livet sitt og da kan det være vanskelig å be om hjelp. For mange så finnes det ingen annen utvei enn å dø. Selv om vi vet at det er hjelp å få så er det mange som ikke våger å si fra!

Det å miste noen er vondt. Det er et sjokk og det gjør vondt. Man får mange tanker og spørsmål og ikke så mange svar. Det kan gjøre det enda vondere....

Mitt beste råd til deg er å snakke med foreldrene dine. Det å dele sorgen og minnene gjør at man føler seg mindre alene. Det er helt naturlig reaksjoner det du kjenner på. Gråt er en del av sorg.

Sorgen går i faser og den kan vare lenge. Her er vi mennesker forskjellig. Etter hvert så går det litt bedre også kan det komme tilbake. Etter hvert vil man klare å huske alle de gode minnene og ha de meg seg inni seg.

Forsøk og ta deg den tiden du trenger. Snakk med foreldrene dine og skolen. Du har gode grunner til å være hjemme akkurat nå!

Jeg vil også oppfordre deg til å snakke med helsesykepleier på skolen din. Der kan du si det du sier til oss. Det er godt å ha noen å snakke med og sortere i tanker og følelser med.

Det finnes også sorggrupper i noen kommuner. Kanskje helsesykepleier kan  hjelpe deg til å finne ut om det er et slikt tilbud er du bor?

Jeg legger ved noen artikler til deg.

God klem til deg. Du er god som gull.

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier