Sliter med lav selvfølelse og er i sorg etter farfaren døde.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Når du har mange negative tanker om deg selv, føler at andre også har slike tanker om deg, og føler deg ensom selv om du har mange venner så tenker jeg at det du sliter med kan være det som kalles for lav selvfølelse.

Jeg skal legge ved noen artikler her til deg som selvfølelse og fortelle deg litt her om selvfølelse og komme med noen råd til deg.

Når de gjelder det å få bedre selvfølelse og selvtillit så handler det ofte om hvordan man tenker om seg selv og de situasjonene man opptrer i. Det å slite med lav selvfølelse og ha mange negative tanker om seg selv er noe som man også kan jobbe med tankemessig, slik at de kanskje på sikt blir lettere å møte de sosial situasjonene.

For mange, også for deg, så blir det slik at våre tanker blir våre største fiender/plagånder fordi de hindrer oss i motbevise de fordi de oppleves så vonde at man forsøker å unngå situasjoner hvor disse kan bli aktivisert. Vi mennesker er slik at vi former fastlåste tanker om oss selv ut fra de erfaringer vi gjør. Disse fastlåste tankene, enten de er positive eller negative, har en tendens til å forsterkes ved at vi legger merke til alt som bekrefter at de er sanne. Det betyr at negative tanker om oss selv, opprettholdes ved at vi ikke vektlegger erfaringer som tyder på det motsatte. De erfaringene som er i samsvar, lagres som "bevis" på at det er sant det vi trodde.

Ut fra det du forteller her så kan det høres ut som du kun ser det du er misfornøyd med ved deg selv. Du har mange negative tanker om deg selv og du er redd for at også andre har slike negative tanker om deg.

Problemet med å slite med lav selvfølelse blir at man har en tendens til å glemme alle de positive opplevelsene man har, og som jeg er sikker på at du også har! Man fokuserer utelukkende på de neagtive, og de blir ofte beskrivende for en selv og for hverdagen. Hvis dette blir et mønster så blir selvfølelsen lavere og lavere.

Når ensomheten kommer sammen med tanker om at du ikke kan bli likt av noen, kan du begynne å tro på at du ikke er ønsket av noen. Du kan falle i grublemodus og bli stående fast i lammende selvkritikk. Du kan bruke timer, dager og netter på å plage deg selv med at du ikke er noe verdt og bare til bry.

Dette er den lave selvfølelsens vonde sirkel. Du bruker den vanskelige situasjonen du er kommet i til å beskylde deg selv, og det forsterker negative følelser. Sterk tristhet og usikkerhet om du er verdt å like, gjør det vanskeligere for deg å ta kontakt med folk rundt deg.

Det jeg vil anbefale deg er å ikke akseptere disse negative tankene. Men faktisk begynne å utfordre de! Den beste metoden å jobbe med dette på, er og snakke positivt til deg selv og støtte og oppmuntre deg selv aktivt og regelmessig daglig. Du kan begynne idag ved å si til seg selv om og om igjen mange ganger for dag noen av følgende setninger: "jeg er bra nok som jeg er", "det kommer til å gå bra", "det går bra å leve med en dårlig prestasjon", "det gjør ikke noe om jeg gjør feil", "pyttsann, det er jo bare en enkeltstående kamp/trening", "det går over", " jeg gjør så godt jeg kan, så får det gå som det går" og/eller andre setninger som passer for deg. På denne måten er du med på å bryte en "ond sirkel" som det høres ut som du er kommet inn i.

Jeg tenker at du trenger å styrke selvfølelsen din og få bedre selvtillit. Det er ikke alltid så lett å få til alene. Derfor anbefaler jeg deg å oppsøke noen som kan hjelpe deg. Snakk med dine foreldre og med helsesykepleier, enten på skolen der du går eller ved nærmeste helsestasjon. De kan hjelpe deg å få bedre tanker om deg selv slik at du får det bedre med deg selv, bedre sosialt og bedre på skolen når du f.eks. skal framføre noe. Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no.

Når du får noen å snakke med vil du få hjelp til å bedre dine tanker om deg selv slik at du får det bedre med deg selv. Jeg håper derfor at du snakker med helsesykepleier og foreldrene din. For husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Du skriver også her at du har slitt mer etter at farfaren din døde og at du har hatt vansker med å konsentrere deg etter dette. Det jeg leser her er at du sliter med sorg etter at farfaren din nylig døde. Sorgen beveger seg ofte i faser, fra en sjokkfase med en reaksjonsfase, til en slags nyorienteringsfase, hvor det går opp for en at vedkommende er død, og man begynner å orientere seg fremover. Dette er veldig individuelt og man kan bevege seg frem og tilbake mellom ulike faser.

Mange beskriver sorgen som en slags bølge som plutselig kan skylle over en. Etter hvert i prosessen kan man oppleve at man tenker mer og mer på andre ting, for så å oppleve at man plutselig blir lei seg, sint, eller opplever andre følelser.

Det vi vet hjelper i en sorgprosess er å sette ord på det man føler og snakke om den vi har mistet. Derfor vil jeg råde deg til å gjøre nettopp det. Snakk med helsesykepleier og dine foreldre om det du sliter med av sorg og savn etter farfaren din. Det er godt å støtte fra familien sin når man er i sorg og har det tungt og vanskelig.

I stedet for at du lar sorgen etter farfarss død ødelegge hverdagen din, må du prøve å komme over sorgen. Jeg har et forslag til hvordan det kan gjøres.

Finn fram et boks, eller en krukke eller noe annet du kan oppbevare ting i. Så lager du deg en minneboks, hvor du putter noe du skriver til minne om farfarr, kanskje du har en ting etter ham, eller et bilde av ham, eller enda bedre, et bilde av deg og han. Du kan legge så mye eller så lite som du vil i boksen, det som passer deg.

Så setter du boksen på hylla. Du gir deg selv lov til å ta fram boksen så ofte det passer. For eksempel en liten stund før du går på skolen, en liten stund etter skolen, om ettermiddagen og kanskje før du legger deg om kvelden. Etter hvert vil du vite at boksen står der, og du kan når som helst ta den ned og minnes farfar. På den måten vil ikke sorgen ødelegge hverdagen din, men de gode minnene kan tas ned og huskes som gode, ikke bare sorg. Til slutt kan det være at du ikke trenger å ta ned boksen i det hele tatt. Den står der, og du vet hva som er oppi, og minnene fra bestefar er bare gode.

Husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Mens du venter på å snakke med noen kan du bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte. Du finner andre hjelpetelefoner du kan bruke på denne linken: https://www.ung.no/snakk-med-noen/.

Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Jeg legger ved noen artikler her til deg og noen selvhjelpsapper som jeg tror kan være til veldig god hjelp for deg. Du kan også ta kurs om f.eks. angst, depresjon og vanskelige tanker om følelser på denne linken : https://selvhjelperen.no/courses.

Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no