Er i sorg etter at farfaren døde. Har dødsangst.

Hei

Så bra at du skriver hit til oss i ung.no når du har det vanskelig!

Det jeg leser her er at du sliter med sorg etter at farfaren din nylig døde. Det er trist at han døde fra dere men du skal ikke være redd for at det kommer til å skje med deg. Det kan selvfølgelig skje, men det er veldig lite sannsynlig. Din farfar døde nok på grunn av alderdom og sykdom, og du er jo både ung og frisk.

Sorgen beveger seg ofte i faser, fra en sjokkfase med en reaksjonsfase, til en slags nyorienteringsfase, hvor det går opp for en at vedkommende er død, og man begynner å orientere seg fremover. Dette er veldig individuelt og man kan bevege seg frem og tilbake mellom ulike faser.

Mange beskriver sorgen som en slags bølge som plutselig kan skylle over en. Etter hvert i prosessen kan man oppleve at man tenker mer og mer på andre ting, for så å oppleve at man plutselig blir lei seg, sint, eller opplever andre følelser.

Det vi vet hjelper i en sorgprosess er å sette ord på det man føler og snakke om den vi har mistet. Derfor vil jeg råde deg til å gjøre nettopp det. Du kan starte hos helsesykepleier på skolen der du går eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom. Snakk også med dine foreldre om det du sliter med av sorg og savn etter farfaren din. Det er godt å støtte fra familien sin når man er i sorg og har det tungt og vanskelig.

I stedet for at du lar sorgen etter farfarss død ødelegge hverdagen din, må du prøve å komme over sorgen. Jeg har et forslag til hvordan det kan gjøres.

Finn fram et boks, eller en krukke eller noe annet du kan oppbevare ting i. Så lager du deg en minneboks, hvor du putter noe du skriver til minne om farfarr, kanskje du har en ting etter ham, eller et bilde av ham, eller enda bedre, et bilde av deg og han. Du kan legge så mye eller så lite som du vil i boksen, det som passer deg.

Så setter du boksen på hylla. Du gir deg selv lov til å ta fram boksen så ofte det passer. For eksempel en liten stund før du går på skolen, en liten stund etter skolen, om ettermiddagen og kanskje før du legger deg om kvelden. Etter hvert vil du vite at boksen står der, og du kan når som helst ta den ned og minnes farfar. På den måten vil ikke sorgen ødelegge hverdagen din, men de gode minnene kan tas ned og huskes som gode, ikke bare sorg. Til slutt kan det være at du ikke trenger å ta ned boksen i det hele tatt. Den står der, og du vet hva som er oppi, og minnene fra bestefar er bare gode.

Når det gjelder den dødsangsten du skriver her at du også sliter med så skal jeg fortelle deg litt om denne type angst og komme med noen råd til deg. Dødsangst er en reell følelse. Alle mennesker skal dø, og dette er noe alle er klar over. Dødsangst kan også oppstå i andre sammenhenger (men er mest hyppig tidlig i livet, i barne/ungdomsårene), men dette avtar stort sett med årene.

Det handler for de fleste om å kunne på en eller annen måte lære seg å forsone seg med tanken på at vi alle en eller annen gang skal dø, slik at denne tanken ikke skaper så mye angst for en. Dette høres det ut som du har behov for å få hjelp til.

Det å få snakket om dette problemet med en profesjonell terapeut, få snakket om de tankene som utløser dødsangsten, er noe som hjelper de aller fleste.

Angsten blir ofte sterkere av at personen holder dette for seg selv. Den øker liksom i omfang på denne måten. Det å få satt ord på dette til en person som ikke blir like engstelig selv, er derfor med på å hjelpe ungdommen til å få noe mer distanse til problemet.

Jeg har lyst å referere en psykiater fra Bergen, Ingvard Wilhelmsen. Han har skrevet en bok om kognitiv terapi som heter "Sjef i eget liv". Denne boka er nok ganske tunglest (mye fagspråk), men i denne boka tar han for seg hva bekymringer gjør med mennesker. Han sier blant annet at det ikke er noen vits i å bekymre seg for ting som en ikke kan gjøre noe med. Slike bekymringer fører til angst og problemer. Dette har han nok også rett i. Han sier videre at det er et VALG å velge å bekymre seg.

Døden er noe alle kommer til å oppleve. Døden kan ikke forhindres. Wilhelmsen mener følgelig at det er bortkastet energi å være bekymret for døden. Den kommer en gang uansett. Han mener at det er viktig å velge å ikke bekymre seg over forhold som en ikke kan gjøre noe med. Å velge seg vekk fra angst kan høres svært forenklet ut, men Wilhelmsen mener likevel at dette handler om et valg. Han mener ikke at det er enkelt å komme ut av slike vanskelige angstproblemer, men han mener at personen må innse at det handler om valg. Når en først har valgt å ikke overfokusere på dødsangst, så trenger en å "øve seg" til å avlære seg en angst som i hans øyne er bortkastet energi. I ditt tilfelle så tenker jeg det vil være viktig å ta et VALG om å ikke fokusere på døden eller hva som skjer etter døden, da dette ikke er noe du får gjort noe med!

Jeg synes du skal snakke med noen voksne om det du sliter med av sorg og det du er redd for i forhold til døden. Snakk med helsesykepleier enten på skolen der du går eller ved nærmeste helsestasjon for deg og med dine foreldre. Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Alarmtelefonen for barn og unge på telefonnummer 116111. Åpent kl. 15–08 (når barneverntjenesten har stengt). Døgnåpen telefon i helgene. Du kan også bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte.

Ikke gi opp! Snakk med noen om det du sliter med. Du vil etter hvert merke bedring. Jeg legger ved noen artikler her til deg som jeg håper at du kan kikke litt på. Husk at det er Håp!

Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no