Jeg er lei av å ikke få være norsk, som jeg jo er!

Hei og takk for at du skriver til ung.no. 

Det er så bra at du skrev inn, så jeg kan gi deg 100 % støtte! Du er norsk, og det er bare DU som bestemmer hvilken identitet du føler at du har. Noen ungdommer med foreldre fra andre land føler at de er blandet, noen at de er bare norske, det er helt opp til deg. 

Så, hvis noen spør hvor du er fra kan du bare si at du er norsk. Ferdig. Hvis noen spør noe mer trenger du ikke forklare mer. Hvis du føler for det kan du eventuelt si at foreldrene dine er fra Asia, men igjen, ikke la noen presse deg med spørsmål om "hvor du egentlig kommer fra!. Du kan også svare hvilket sted i Norge du er fra, ikke aksepter spørsmål du ikke liker.

Det er mange unge med foreldre som ikke er vokst opp i Norge som har det som deg. Foreldrene tenker kanskje på hva de selv er vant til, og kjenner kanskje ikke det norske samfunnet like godt som du som er vokst opp i det. Det er normalt å bli irritert og sint og lei på foreldrene sine, og å føle at de ikke forstår. Foreldrene føler kanskje også at de ikke forstår sine unge, så det kan være fint å forsøke å fortelle dem litt om hva du føler? Hvis du heller vil snakke med en annen voksen så foreslår jeg at du går til helsesykepleier eller helsestasjon for ungdom. Det vil føles bedre å dele dine tanker og følelser.

Du vil flytte ut når du er 18. Dette er din rett, og du kan fint gjøre det. Kanskje du kan bruke de to årene frem dit på å hjelpe dine foreldre til å venne seg til din plan om å flytte. Hvis du viser dem at du tar ansvar, at du lager en bra plan for hvor du skal bo, hvordan du skal takle å ha ansvar for din egen økonomi osv vil de kanskje akseptere tanken mer. Jeg heier på deg!

Vennlig hilsen minoritetsrådgiveren (IMDI) i samarbeid med ung.no