Hva skal man gjøre som forelder når tenåringer drikker før de er 18?

Hei

Så fint at du vil være forberedt på tiden da du selv skal bli forelder og må tenke på hvordan du f.eks skal forholde deg til drikking av alkohol. Det er fint å gjøre seg opp noen meninger om hvordan barn og foreldre best bør oppføre seg mot hverandre.

Akkurat nå er det jo du som er tenåring, og det er trolig lenge til du får egne barn. Men kanskje kan det likevel være nyttig for deg å tenke over hvordan foreldre reagerer på at ungdommer drikker før de har lov. Da setter du deg inn i den voksne sin situasjon og forsøker å forstå saken fra den siden. Det er en veldig bra egenskap man kan få bruk for når man skal samarbeide og finne gode regler i familien.

Her er noen tanker fra meg om det å være forelder til tenåringer som drikker for tidlig:

- Det er vanlig at man som tenåring vil utforske grenser og prøve seg på ting som kanskje egentlig ikke er lov (som f.eks drikke alkohol, eller dra steder man vet at foreldre ikke gir lov til). Det å gjøre noe annet enn det som er reglene hjemme er på en måte en del av det å bli selvstendig og løsrive seg fra foreldre. Det er viktig at foreldre tenker at dette er vanlig blant alle ungdommer og ikke tenker at ungdommene er gale eller unormale selv om de gjør det. Alle ungdommer tester grenser!

- Likevel skal foreldre opptre som de trygge og kloke personene for en ungdom. Det er foreldrene som skal veilede dem og fortelle dem hva som er rett og galt. Regler og rammer, og voksne som bryr seg, er jo også noe som gjør livet bra og trygt for ungdommer. Så foreldre bør ikke si at det er greit om tenåringen drikker alkohol for det kan jo være skadelig. Man bør lære ungdommen sin om de forskjellige skadevirkningene av alkohol og hva som kan skje så de har mest mulig kunnskap før de tar et valg.

- Om ungdommer likevel drikker og foreldre finner det ut, så tenker jeg at det bør få konsekvenser. Ikke nødvendigvis en straff, men at man tar en alvorsprat og kanskje strammer inn på reglene for hvor og når man kan være ute. Men det bør ikke bli så strengt at tenåringen blir redd, slutter å snakke med foreldrene sine, eller lyver og sniker seg unna i frykt for at foreldrene skal straffe mer eller bli veldig sinte på dem. 

- Om noe dumt har skjedd eller en ungdom har brutt en regel så bør man ikke kjefte hardt men heller snakke sammen om de tingene som har skjedd, og hva foreldrene er redde for. Det er viktig å prate sammen om hva som skal til for å klare å ta kloke valg og ta ansvar som ungdom.

- Det er viktig at foreldre viser ungdommen sin at de kan fortelle hva som helst hjemme, og gjøre hva som helst, uten at det rokker ved det at foreldrene er glad i dem. Det er jo forskjell på å gjøre noe dumt og å være dum. Alle kan gjøre dumme ting og likevel være gode personer. Da vil ungdom som trenger hjelp eller støtte tørre å snakke med foreldrene sine og det er jo det viktigste.   

Dette var mine tanker. Lykke til i din egen ungdomstid! Jeg legger ved noen artikler under svaret mitt som gir deg flere innspill til det du spør om.

Vennlig hilsen familieterapeuten