Sliter med foreldre, de er strenge og lar meg ikke være ute. Jente 16

Hei!

Jeg forstår at du reagerer på at mamma og pappa er så strenge. Det høres ut som at de har et så stort behov for å passe på deg og ha kontroll over deg at de har glemt å tenke på at du er en ungdom som trenger å få være med vennene dine og få gjøre ting utenfor hjemmet.

Det er selvsagt forskjell på regler og innetider i familier. Men de fleste 16-åringe jenter får lov til å være ute med venner, være med gutter og de får lov til å være ute på kveldene lenger enn til klokka 21, dersom tilliten er på plass. Men nå leser jeg jo at den ikke er helt på plass her. Foreldrene dine tok deg i å drikke skriver du. Det er forståelig at de reagerte på dette ved å gi deg noen konsekvenser, noen foreldre mener jo det er helt uakseptabelt med alkohol før fylte 18 og det må man på sett og vis respektere. Men likevel mener jeg at det å bli tatt for å drikke en enkelt gang ikke bør gi så strenge regler som det du har fått, særlig om de strenge reglene varer over lang tid og du isoleres helt fra det sosiale livet i vennegjengen. Hvis du er villig til å vise at du er til å stole på igjen bør de gi deg en ny sjanse. Du skriver at du vil snakke med noen som kan hjelpe deg, og jeg har tips til det lenger nede i svaret mitt. Men jeg tror aller først at det kan være lurt at du snakker en gang til med foreldrene dine selv. Prøv å gjøre det på et tidspunkt der det er rolig og god tid. Helst når dere ikke krangler om innetider, etc, fra før. Det er lettere å lytte til hverandre når man ikke allerede er i en krangel.

• Si at du vil snakke med dem om noe som er viktig for deg. Vær rolig og forsøk å si hva du vil, og hvorfor det er viktig for deg at reglene for innetider og kontroll av deg skal være annerledes. En grunn kan jo være at du føler du går glipp av mye sosialt når du ikke kan være med på det de andre får lov til. En annen grunn kan være at du trenger frihet og selvstendighet til å finne din egen vei, og da må du få lov til å være mer ute og mindre hjemme. Det er normalt at ungdommer vil ut, det er en del av det å løsrive seg fra foreldre.
• Hvis de fortsatt sier at de ikke stoler på deg pga at du drakk alkohol den gangen, så kan du spørre hva som skal til for at de skal stole mer på deg. Du har krav på å få vite hvorfor de har de strenge reglene de har og hvor lenge de tenker at det skal vare.
• Spør gjerne om de hadde strenge regler da de var ungdommer. Var de også uenige med sine foreldre, og hva tenkte de om det? Hvis de kommer på hvordan det var da de var ungdommer så skjønner de kanskje bedre hvordan det er for deg nå, og det kan gjøre en forskjell for samtalen.
• Hvis det er noen av vennene dine som foreldrene dine liker og kjenner så be dem ta kontakt med disse vennenes foreldre og diskutere ting som innetider/fest/være med gutter. Hvis foreldre kan ha diskusjon og felles regler kan det bli lettere for deg.
• Tenk ut hva som ville være den viktigste tingen for deg å aller først endre på. Er det å få være lenger ute, eller gå på fest? At de ikke ringer deg når du er ute? Mindre deltakelse i familiens aktiviteter? Annet? Velg ut det som er viktigst og be om at dere prøver ut det først. Vær forberedt på å både gi og ta, og lytt godt til det foreldrene dine sier også.
• Klarer du å bli sittende rolig i samtalen selv om du kjenner deg sint inni deg, så kommer det til å gå bra!
• Vis mamma og pappa denne nettsiden: Foreldrehverdag/å sette grenser. Der vil de finne mange gode tips.

Jeg håper det kan hjelpe med en prat. Hvis du først heller vil ha hjelp fra noen andre voksne utenom familien til å vurdere hva du bør gjøre, så anbefaler jeg:

• helsestasjon for ungdom
• helsesykepleier på skolen din
• familievernet

Alle disse stedene jobber voksne fagpersoner som er vant til å snakke med ungdommer om familieproblemer. Du kan du ta kontakt på egenhånd uten å si noe til foreldrene dine først. Den du snakker med har taushetsplikt. Den du snakker med kan også hjelpe deg i en felles samtale med foreldrene dine, om du vil.

Og i verste fall - om ingenting funker, så trøst deg med at det ikke er alt for lenge til du er 18 år og kan flytte ut og bestemme helt selv over livet ditt.

Jeg legger ved noen artikler under svaret mitt som jeg vil du skal lese. De handler om hvordan man kan snakke med foreldre som ikke forstår. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no