Foreldre behandler meg som et barn, føler jeg ikke har kontroll over livet

Hei!

Jeg kan forstå at du reagerer på foreldrene dine. Det virker som de ikke forstår eller aksepterer at du har blitt en ungdom og dermed trenger andre ting fra dem nå, enn da du var et barn på fire år.

Det kan så klart være vanskelig for foreldre å se barnet sitt vokse opp og ville være mer med venner og mindre med familien. Det kan gjøre foreldre ekstra bekymra og kanskje også litt lei seg for at de nå er mindre viktige i barnet sitt liv. Og jo mer bekymra foreldre kan føle seg, jo strengere blir de gjerne. Jeg syns det høres litt sånn ut med foreldrene dine nå, når de har så strenge regler og bare kjefter. Det virker som de vil beskytte deg og tenker at det er de som vet best hva du trenger. Men sånn er det jo ikke. Du er ikke fire år lenger og det er du som vet best hva du trenger.  

• Jeg vil foreslå for deg at du forsøker å snakke med foreldrene dine (eller den av dem som du har det beste forholdet til nå) om reglene du har hjemme om dagen. Finn et tidspunkt der dere pleier å ha det rolig og greit sammen og det er god tid. Det er lettere å snakke når man ikke krangler fra før. Si at du vil snakke litt først, uten at de avbryter deg. 
• I samtalen er det viktig at du klarer å være rolig. Fortell at du blir såra når de hele tiden kommenterer på deg. Fortell at det virker som de syns du er dum og at det er en vond følelse for deg. Si at du blir mer lei deg enn de kanskje skjønner.
• Forsøk videre å si noe om hvorfor det er viktig for deg at reglene for f.eks innetid eller leksearbeid skal være annerledes. Du kan for eksempel si at du går glipp av mye sosialt og faller utenfor i vennegjengen når du aldri får være ute lenger enn kl fem.
• Du kan spørre hva som skal til for å få være lenger ute. Foreldrene dine bør kunne gi deg noen klare svar på det. Vær forberedt på å både gi og ta, og å lytte godt til det desier også. Det er f.eks fint om du sier at du forstår at de sikkert bare vil ditt beste. 
• Foreslå for foreldrene dine at de kan snakke med foreldrene til vennene dine om hvordan de tenker. Hvis de voksne vet litt hva andre på samme alder som barnet sitt får lov til er det lettere å endre litt på reglene. Er det noen av vennene dine som foreldrene dine liker? Kanskje de kan snakke med foreldrene deres, som en start?
• Videre, kan du spørre foreldrene dine litt om hvordan de hadde det da de var på din alder. Hadde de det like strengt, og hvordan syns de det var? Ved å tenke tilbake til sin egen ungdomstid så kan det hende de lever seg litt bedre inn i hvordan det er å være deg nå. Og da kan de komme på at de bør endre litt på ting.
• Du kan også vise foreldrene dine denne linken: foreldrehverdag.no. Det er en nettside for foreldre der de kan lære om hvilke regler som kan være gode å lage for ungdommer i ulik alder. Kanskje de kan lese litt der og se om de er villige til å endre på noe?

Hvis ikke noe av dette hjelper bør du kontakte noen voksne som har som jobb å snakke med ungdommer. Du kan for eksempel gå til helsestasjon for ungdom i kommunen/bydelen der du bor, og snakke med helsesykepleier der. Eller helsesykepleier på skolen din. Det er helt gratis og man trenger ikke si ifra hjemme at man går dit. Helsesykepleier er vant til å snakke med unge som har det vanskelig hjemme. Han/hun kan hjelpe deg å snakke med foreldrene dine hvis du vil.

Et annet sted å ta kontakt er Røde kors telefonen. De jobber med negativ kontroll og foreldre som er alt for strenge med barna sine. Les artikkelen og se om du kjenner igjen noe? Hvis du kjenner igjen noe så kan du også bruke tipsene der til hva du skal gjøre da.

Jeg håper dette var til hjelp. Under svaret mitt har jeg lagt ved noen artikler som handler om det å ha strenge regler og hva man kan gjøre. Les dem gjerne før du snakker med foreldrene dine. Jeg håper de vil høre på deg.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no