Kan foreldre knuse telefonen min?

Hei!

Jeg skjønner at du er frustrert over foreldrene dine. Når man begynner å true med å ødelegge barnas ting er det gjerne fordi man har gått tom for ideer til hvordan man kan oppdra og hjelpe barnet sitt. Det er forståelig at de vil oppdra deg men det hjelper jo sjelden å true! Ofte blir ting bare verre mellom foreldre og ungdommer da, og man trekker seg mer unna hverandre og blir bare mer sinte på hverandre. Kan du kjenne deg igjen i det?

I tillegg tenker jeg at de reglene foreldrene dine har laget er for strenge. Du bør få være lenger oppe enn til kl 22:00 når du er 17 år gammel. I hovedsak tenker jeg at du bør få styre det helt selv, så voksen som du er. Det samme gjelder trening. Det er du som eier kroppen din og det er du som bestemmer om du vil trene, hva du vil trene og evt. hvor mye du vil trene. Man kan ikke true andre til å trene. Så dette er rett og slett ikke OK oppførsel av foreldrene dine.

Du spør om de faktisk kan knuse telefonen din.

Svaret på det er nei, det er ikke lov å true med å knuse og det er i alle fall ikke lov å knuse barns ting med vilje. Å faktisk ødelegge telefonen din ved å knuse den vil være som psykisk vold å regne.  

Som hovedregel kan man si at "vold er forskjellige handlinger som har til felles at de kan skremme, krenke eller skade deg og få deg til å endre atferden din på grunn av frykt". Disse handlingene kan både være fysiske og/eller psykiske. I ditt tilfelle tenker jeg at de er psykiske, ved at foreldrene dine truer med å ødelegge ting, og dermed skaper frykt og uro. Det er både psykisk vold, latent vold og materiell vold (les mer her om hva dette betyr og om ulike typer vold). Man kan på en måte si at foreldrene dine styrer deg med trusler. Det er ikke rart i det hele tatt at du reagerer på denne oppførselen.

Hvis dette fortsetter å være vanskelig så vil jeg anbefale deg å fortelle til en voksen fagperson hvordan ting er hjemme. F.eks helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom. Der kan du få hjelp til å se hva du skal gjøre videre, evt hjelp til å få noen til å snakke med foreldrene dine. For det kan jo ikke fortsette sånn som nå. Les mer i linken.

Håper dette ga svarene du trengte. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no