Stefaren min har sinneproblemer - det går ut over meg.

Hei

Jeg skjønner godt at det går ut over hvordan du har det, når stefaren din ikke oppfører seg greit mot deg. Du forteller at du tror han har sinneproblemer og at han endrer seg i humøret. Du forteller også at han lager regler for deg. Dette tilsammen syns jeg ikke høres noe greit ut, det kan være skummelt og ubehagelig å bo med voksne som er ustabile i humøret og blir lett sinte. 

Slik det står i barneloven, er det bare din mamma som har foreldreansvaret ovenfor deg. Det betyr at det formelt sett hun som bestemmer over deg, og som kan lage regler for deg. Stefaren din har ingen formell rett til å bestemme over deg.

Ut ifra det du skriver så forstår jeg det som at stefar bor i samme hus som deg og mamma? Kanskje bor dere da i et hus stefaren din eier sammen med mamma? Da kan det være vanskelig for de voksne å skille på hvem som bestemmer. Kanskje stefaren din opplever at han har rett til å bestemme i huset og at det faller han naturlig å bestemme over deg og, ettersom du oppholder deg i huset hans. Sånn sett er det naturlig at han har noe han skal ha sagt i forhold til husregler og ting som gjelder dere som bor der. Men det er likevel ikke greit at stefaren din er ustabil i humøret og kjefter deg ned!

Du spør hva du skal gjøre med dette - jeg tenker at du bør forsøke å snakke med moren din om hvor vanskelig du faktisk har det. Helst på et tidspunkt der dere to er alene, det er rolig og dere er venner. Fortell mamma det du skriver her, som er fint: Du er glad i henne og vil henne bare det beste - men du har litt utfordringer med stefaren din. Fortell deretter i hvilke situasjoner du kjenner at det blir ubehagelig mellom deg og han. Kom med så konkrete eksempler som mulig og si hvordan du føler deg. Hold fokus på dine opplevelser og følelser uten å klage på stefar, da er det størst sjans for at mamma vil forstå. Du har rett til å bli hørt i forhold til dette. Det er mamma sitt ansvar at du har det bra og blir tatt vare på der du bor. Det viktigste er at du får sagt ifra dersom du ikke liker ting slik det er nå.  

Det er ikke sikkert at stefaren din er så vant til å bo sammen med barn og ungdom ettersom han er så mye yngre enn moren din. Kanskje trenger han litt hjelp til å vite hva han trenger å involvere seg i og ikke og hvordan han skal snakke med deg. Men det tenker jeg det er helt greit at moren din tar opp med han, etter at dere to har snakket om det først.  

Jeg håper dette ga svar til spørsmålet ditt! Les gjerne artiklene jeg har lagt ved under, de handler om hvordan man kan håndtere foreldres nye kjærester. Der vil du finne flere tips og råd.

Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten