Hvorfor navngir ikke mediene voldtektsdømte og pedofile?

Hei

Jeg skjønner godt at dette er noe du lurer på, for det er ikke så lett å forstå hvorfor noen kriminelle navngis i mediene, mens andre ikke gjør det. Det er opp til hver enkelt redaksjon å vurdere om de skal navngi eller ikke, og det finnes flere eksempler på at mediene noen ganger vurderer dette ulikt (at en redaksjon går ut med navn og bilde, mens andre anonymiserer – i samme sak).

Felles for de aller fleste mediene er at de plikter å følge Vær Varsom-plakaten, som er en liste over etiske retningslinjer for norsk presse.

I Vær Varsom-plakaten er det et punkt som handler om navngiving i mediene, punkt 4.7:

Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans for de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.

Du nevner voldtektsdømte og pedofile som konkrete eksempler. Saker som dette vekker ofte mye følelser hos oss. Men mediene må forholde seg til de etiske retningslinjene som finnes, og dersom det å identifisere gjerningspersonene strider med noe av det som er nevnt i Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, velger de som regel å la være.

Noe av det viktigste i dette punktet i Vær Varsom-plakaten er det som handler om «berettiget informasjonsbehov». Det betyr om mediene tenker at vi som samfunn må få vite om saken eller ikke – veldig ofte vil svaret være nei, og derfor navngir de ikke personen.

Presseetikk er ikke alltid så lett å forstå seg på, og som nevnt praktiseres det noen ganger ulikt – men jeg håper at dette var litt til hjelp!

Hilsen redaksjonen, ung.no