Har politiet lov til å kontakte arbeidsgiver eller skolen jeg går på?

Hei.

Enhver som er ansatt i eller utfører tjeneste eller arbeid for politiet eller påtalemyndigheten, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om noens personlige forhold. Dette står i politiregisterloven § 23. Det er imidlertid flere begrensninger i taushetsplikten som vi finner i politiregisterlovens kapittel 6.

Det er vanskelig for meg å svare på spørsmålet ditt, ettersom reglene er sammensatte og jeg ikke kjenner til forholdene i saken. Jeg vil der derfor råde deg til å ta kontakt med politidistriktet som etterforsker saken og be dem om råd og veiledning når det gjelder taushetsplikten deres. Du kan finne kontaktinformasjonen til de ulike politidistriktene her. På denne siden kan du også lese mer om hvordan politiet behandler personopplysninger.

Domstolene har taushetsplikt etter domstolloven § 63a.

Du spør også om dommen blir anonymisert. Som hovedregel kan rettsavgjørelser gjengis offentlig. Dette står i domstolloven § 124. Etter domstolloven § 130 kan retten forby at hele eller deler av en rettsavgjørelse gjengis offentlig hvis hensynet til privatlivets fred eller fornærmedes ettermæle krever det. Slik jeg forstår det må man selv be om dette overfor retten, som deretter behandler spørsmålet for lukkede dører innledningsvis. Du kan lese også mer om andres muligheter til å få innsyn i en dom på domstol.no.

Journalister har sine etiske retningslinjer som de skal følge, det som heter Vær Varsom-plakaten, der det bla. står: 4.7. Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans for de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.

Håper dette var til hjelp.

Hilsen juristen, ung.no