Gutt 16. Sliter med å få meg jobb

Hei

Jeg forstår godt at du syns dette er demotiverende. Mange ungdommer på din alder ønsker seg en ekstrajobb men ikke alle får det. Det er vanskelig å finne jobb for unge mennesker, spesielt når man er under 18 år.

Jeg syns det høres ut som du allerede har gjort en stor innsats for å skaffe deg litt jobberfaring, så jeg syns ikke du skal tenke at du er mislykka selv om du ikke ennå har blitt kalt inn til intervju på noen butikker. Du må ikke gi opp men fortsette å prøve. Plutselig får du napp, og du trenger jo bare napp på ett sted, så er det i boks. Jeg tenker at det at du ikke har fått jobb ennå, sier lite om deg som person. Husk at det er mange ting du ikke kan styre i dette, f.eks hvor stort behov butikken har for hjelp eller hvor mange andre som har søkt.

Arbeidsgivere ønsker motiverte ansatte som har lyst til å jobbe der, derfor er det kjempeviktig at du får fram hvorfor du har lyst til å jobbe akkurat der du søker. Vis også hvordan du kan bidra. Si noe om erfaringene du har fra utdanning, arbeidsuker på skolen, hobbyer og liknende som har lært deg noe som du kan få bruk for der du søker jobb. Selv om du kanskje ikke har så mye jobberfaring fra før, så ikke glem at også annen erfaring er viktig erfaring. Kanskje har du vært kaptein for fotballaget, sittet i elevrådet på skolen, eller annet? Hva har du lært av tidligere erfaringer og hvordan kan du bruke erfaringene i jobbene du søker? 

Du kan oppsøke steder som hjelper ungdom med å finne en jobb, som JobbX eller Jobbsøkerhjelpen, for å få hjelp i jobbsøkingen. De holder til i Oslo, men kan også hjelpe deg på telefon/med digitale kurs. 

Jeg blir lei meg for å høre at foreldrene dine kritiserer deg på den måten du forteller om her. Det er ikke noe grei måte å snakke til ungdommen sin på. Kanskje er det egentlig slik at foreldrene dine bryr seg veldig om hvordan det vil gå med deg, med tanke på jobb? Og så blir de nedlatende og kritiske når de egentlig prøver å si at de håper du skal få til det du ønsker. Men å si til ungdommen sin at han er mislykket og dum hjelper jo lite. Det gjør bare at de dårlige følelsene man har blir ennå sterkere. Slik du skriver, du føler deg ubrukelig.

Jeg tenker at du kanskje bør snakke med foreldrene dine om måten de behandler deg på, så de slutter med å kritisere deg. Det er lurt å snakke sammen når man er venner, og det er en rolig stund. Hvis du vil, kan du forsøke å si noe sånt som:

"Når dere sier til meg at jeg er mislykket og dum fordi jeg ikke får meg jobb så blir jeg faktisk såra. Jeg blir demotivert og lei meg. Jeg tenker at dere ikke er stolte av meg. Jeg skulle ønske dere kunne fokusere mer på de tingene jeg får til istedenfor, sånn at jeg føler mer støtte fra dere." 

Dette er så klart bare et forslag til hva du kan si, du må finne ord som passer for deg. Men hvis du snakker med foreldrene dine på denne måten så sier du noe om hvordan du føler deg når de kritiserer deg - uten at du kritiserer dem tilbake. Da er det større sjanse for at ikke kranglingen bare fortsetter. Da vil de forhåpentligvis forstå at dette med jobb er noe du syns er vanskelig og at du prøver så godt du kan.

Under svaret mitt har jeg lagt ved noen artikler som har mange gode tips til hvordan du kan fortsette jakten på en ekstrajobb.

Lykke til, ikke gi opp!  

Vennlig hilsen familieterapeuten