Hvordan kan jeg bli sterkere psykisk i sykepleieryrket?

Jente, 18

Hei, jeg er 18 år og studerer sykepleie. Dette er et yrke jeg i mange år har drømt om å jobbe som, og har hatt nedtelling siden jeg var 15 år. Jeg bor på et lite sted hvor alle kjenner alle. I tillegg til studiet har jeg helgestilling på sykehjemmet der jeg bor. Etter jeg begynte på sykepleien er kravene større for å utføre god pleie til den enkelte pasient. Jeg elsker hjemstedet mitt og har planer om å bo der i fremtiden. Men ettersom jeg bor på et sted hvor jeg kjenner kanskje 70% av befolkningen har jeg begynt å fått kalde føtter. Nå når jeg er sykepleierstudent prøver jeg å unngå situasjoner hvor jeg må være å utføre sykepleie til de jeg kjenner godt, særlig palliative pasienter. Dette for å unngå at følelsene skal ta overhånd. Jeg trenger rett og slett tips til hvordan jeg kan bli sterkere psykisk til å håndtere slike situasjoner og utføre sykepleie til de man kjenner. Jeg er bare 18 år, så man vil jo bli mere "vant" etterhvert. Min største frykt er å ikke holde meg profesjonell.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så fint at du spør og reflekterer over hvordan det vil bli for deg å jobbe som sykepleier på hjemstedet ditt, når du kjenner så mange av dem du skal pleie nå og i framtiden.

Du har drømt om dette yrket i mange år og jeg tror du kommer til å bli en fantastisk sykepleier. Det er jo slik som du også er inne på at du vil "vokse deg" mer inn i rollen og få et mer profesjonelt forhold til å stelle og være der for alvorlig syke og dødende pasienter, også for dem du kjenner godt.

Skal du kunne håndtere slike tøffe situasjoner, tror jeg det viktigste er at du snakker med de rundt deg, medstudenter, personalet på sykehjemmet, de hjemme, osv, om hvordan du har det.

Jeg tenker også det er viktig å skille på å være privat og profesjonell. Når du jobber på sykehjemmet og er i praksis ellers, er det viktig å tenke at du skal gjøre en god jobb, utføre god pleie, gi masse omsorg uten å bli for privat.

Så er det jo heller ikke så farlig om følelsene skulle ta litt overhånd innimellom, hvis du skulle stå i utfordrende situasjoner. Tror ikke du skal være så redd for at det kan skje. Om du skulle trenge trøst fra de rundt deg, snakk om det som er vanskelig og ta i mot deres omsorg.

Ønsker deg alt godt og masse lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 6.11.2020

Oppdatert: 6.11.2020