Hjemmekjær, eller er det utdanningen som er vanskelig/ikke er noe for meg?

Hei!

Det kan være at du er hjemmekjær. 

Hjemme har du det trygt og godt. Alt er ved det vante. Du har venner, familie og det er lett å leve slik en alltid har levd. Det er ikke så mange utfordringer. En er med de en kjenner, de som kjenner en, og denne plattformen som du har hatt hele livet, er der. Den blir ikke borte selv om du studerer et annet sted. 

Det å starte på et studie og flytte, kan være vanskelig. Alt er nytt, nye folk, det å studere i seg selv og det å virkelig gå inn for å leve det livet, i stedet for det vante, kan være en utfordring. 

Det er vanlig at en har hjemlengsel. Se artikkelen vi har om dette under her. 

Kan du utfordre deg selv på virkelig å gå inn for og glede deg over studentlivet, bli kjent med folk, finne venner? Da gir du det en sjanse.

I stedet for å reise hjem hver helg, kan du gjøre avtaler og være der, studere, lese, og henge med folk. 

Det er vanlig at en kan streve med studiene det første året. Men det grunnleggende i vernepleierutdanningen er viktig, selv om det kanskje ikke er det største interessefeltet. Det første året er grunnlaget for resten av utdanningen og tenkningen i faget. 

Uansett hva du tenker om fagene, bør du kanskje fullføre det første året. Da får du mulighet til å fortsette hvis det er det du ønsker. Da vil også noe av studielånet omgjøres til stipend. 

Du kan snakke med en på studenthelse-tjenesten, hvis det finnes på ditt studiested. Du kan også snakke med en fagperson på helsestasjon for ungdom på studiestedet eller i hjemkommunen. Sjekk kommunens hjemmeside for informasjon om åpningstid og eventuell timebestilling.

Da får du mulighet til å reflektere over hva du tenker, føler og mener. På den måten kan du rydde i tankene og følelsene. Du vil få gode spørsmål og innspill som kan hjelpe deg videre. 

Jeg håper dette er til hjelp og jeg ønsker deg alt godt!

Hilsen Helsesykepleier, ung.no