Har selvmordstanker, skader meg, sliter med å finne ut av følelsene mine
Jente, 17
Hei! Jeg sliter mye psykisk. Jeg har masse selvmordstanker og skader meg selv på en daglig basis. Og jeg vet ikke egentlig hvorfor jeg skader meg, men jeg tror det handler om kontroll over alt det vonde inni meg. Derimot er ikke skadingen noe jeg vil holde på med ut livet så jeg prøver nå og bli bedre. Så, jeg prøver å bli bedre, og når jeg nå prøver så innser jeg at jeg ikke vet hvordan jeg føler. Jeg klarer ikke identifisere følelsene mine. Jeg har bare vondt, men jeg vet ikke om jeg er trist, ensom, sint eller hva det er. Og det er veldig skummelt, for jeg føler jeg har mistet helt kontroll over hvem jeg er pga dette. Er det vanlig og ikke vite hva man føler? Eventuelt er det noen tips til hva jeg kan gjøre for at det skal bli bedre/enklere? Hilsen jente 17
Svar
Hei, jente på 17 år!
Så fint at du ber om hjelp og at du ønsker å gjøre noe med selvskadingen.
Selvskading kan lette/flytte smerte på kort sikt men vil ikke fungere på lengre sikt. Det er veldig lurt å finne andre måter å håndtere følelsene sine på. Det som kan være lurt for å hjelpe seg selv til å holde ut følelsene er å f.eks bruke sansene aktivt. Det kan være å gå ut i frisk luft, ta hodet ut av vinduet (kald luft), ta en varm eller kald dusj, lage noe varmt eller kaldt å drikke, danse litt, ringe til noen, spise en isbit eller bruke isbit på armen eller hvor du pleier å selvskade, flytte deg ut av rommet du er i. Det er også lurt å legge vekk de "redskapene" du bruker til selvskadingen slik at de ikke ligger lett tilgjengelig. Da vil det være et ekstra "steg" å ta for å skade seg.
Det kan være vanskelig å kjenne hva man føler. Ofte ligger følelsene i ulike "lag". Noen ganger har vi kanskje en følelse som ligger "under" (dette kaller vi primærfølelse) som f.eks kan være tristhet og så er det en sekundærfølelse som kommer frem (dette kaller vi sekundærfølelse) som f.eks kan være sinne. Noen ganger kan man forstå dette utifra at det kanskje har vært mer akseptert å vise visse typer følelser i en familie/oppvekst enn andre. Det kan også være at man selv er mer redd for noen følelser enn andre. Noen syns f.eks det er vanskelig å kjenne på tristhet og kan f.eks være redd for hva som skjer dersom man "åpner opp" for tristhet. Man kan få tanker som "hva om jeg knekker sammen", "hva om jeg aldri stopper å gråte". Osv. Vet ikke om det er slik for deg men slik er det for noen. Da kan det være vanskelig å utforske følelsene sine alene. Kanskje trenger du å utforske dem sammen med noen andre. Du kan be om hjelp hos helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom. Dersom problemene dine er av en viss alvorlighetsgrad kan det også være lurt å be om henvisning fra fastlegen til BUP. Jeg tror jeg ville startet der - slik at du får utforske med noen som kan hjelpe deg å finne ut av følelsene dine.
Du forteller at du har selvmordstanker og sliter mye psykisk. Da er kanskje BUP riktig instans. Dersom du snart blir 18 er det DPS som er det samme som BUP bare at det er for voksne. Fastlegen din hjelper deg å finne ut av dette!
Masse lykke til.
Med vennlig hilsen psykologen
Besvart: 27.12.2020
Oppdatert: 27.12.2020
Fikk du svar på det du lurte på?
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål
