Kan jeg saksøke staten fordi jeg ble flyttet i et dysfunksjonelt fosterhjem

Hei

Hei.

Takk for at du skriver til oss. Det er trist å lese at du ble flyttet til et fosterhjem med en alkoholisert fosterforelder.

Når det gjelder spørsmålet ditt om å saksøke staten fordi du ble flyttet til fosterhjemmet, er utgangspunktet at alle som mener at noen har påført dem en skade kan kreve erstatning  fra den de mener er ansvarlig for dette. Dersom den ansvarlige ikke er enig i at det foreligger grunnlag for erstatning, kan man ta saken videre til domstolene (saksøke vedkommende med krav om erstatning). For å vinne frem med et krav om erstatning, må det i tillegg til skade, foreligge skyld fra den ansvarlige, og handlingen må ha årsakssammenheng med skaden. Du kan lese mer om de generelle vilkårene for erstatning her.

Det finnes både kommunale fosterhjem og statlige fosterhjem (familiehjem). Dersom du var plassert i et kommunalt fosterhjem, er det kommunen som er ansvarlig, og dersom fosterhjemmet var statlig, er staten eller kommunen som er ansvarlig. Dersom du skal gå til sak, må saken rettes mot den som er ansvarlig i ditt tilfelle.

Dersom barnevernet ikke fulgte reglene i barnevernloven og fosterhjemsforskriften når de valgte og godkjente fosterhjemmet, (for eksempel ved at forholdene i fosterhjemmet skulle vært undersøkt nøyere, eller at de ikke førte ordentlig kontroll og tilsyn med fosterhjemmet mens du bodde der), vil barnevernet ha utvist skyld. Du må imidlertid huske på at barnevernet kan ha gjort alle de undersøkelsene de skulle, og at det likevel ikke var mulig  å fange opp at fosterforelderen var alkoholiker. Du kan lese mer om kravene til godkjenning,  oppfølging og kontroll av fosterhjem i barnevernloven § 4-22 og fosterhjemsforskriften.

For å vinne igjennom med en sak må du som sagt også ha blitt påført en skade, enten fysisk, psykisk eller økonomisk. Det er du som må dokumentere at du har blitt påført en skade. Fysisk og psykisk skade kan for eksempel dokumenteres gjennom lege- og spesialisterklæringer. Økonomisk skade kan være alt fra nåtidige tap, til fremtidige tap (for eksempel fremtidig arbeidsinntekt). Økonomisk skade kan derfor dokumenteres på forskjellige måter, alt etter hva som er grunnlaget for tapet. Det økonomiske tapet bør imidlertid være av en viss størrelse.

Dersom både skyldkravet og skadekravet er oppfylt, vil sannsynligvis også kravet til årsakssammenheng være oppfylt. Dette vil imidlertid en advokat kunne svare deg på dersom du velger å gå videre med saken. Du må imidlertid tenke på at utgiftene til advokat vil kunne bli ganske store, og dersom du taper en eventuell sak, kan du bli dømt til å betale motpartens advokatutgifter også. Det er derfor viktig at du tenker igjennom om du har en sterk nok sak, og om du eventuelt har økonomi til å bære et tap i domstolen.

Stortinget har imidlertid en egen ordning (rettferdsvederlag) for personer som har blitt utsatt for en skade eller ulempe av det offentlige. Denne ordningen gjelder blant annet for personer som har vært, eller skulle vært under barnevernets omsorg. Ordningen med rettferdsvederlag er ment å være en mulighet for å få en viss kompensasjon for en skade eller ulempe man er blitt påført av det offentlige, og som man ikke kan få dekket på annet vis. Det er derfor slik at forholdet det søkes rettferdsvederlag for må være foreldet.

Den alminnelige foreldelsesfristen etter foreldelsesloven er på 3 år. Siden man må være myndig for å ha rett til å gjøre gjeldende krav man har mot andre, og man først blir myndig når man fyller 18 år, løper derfor foreldelsesfristen på 3 år fra den dagen man fyller 18 år. Det er derfor ikke mulig å søke om rettferdsvederlag, før man er tidligst 21 år.

Du kan lese mer om rettferdsvederlag, og hvordan man går frem for å søke om det her.

Ønsker deg lykke til videre!!

Hilsen juristen, Ung.no