Har jeg noen rettigheter når dommeren vil endre dommen jeg fikk?

Hei

Takk for at du skriver til oss.

I saker om kjøring i ruspåvirket tilstand er det vegtrafikkloven som gjelder. 

Vegtrafikkloven § 31 gjelder straff for brudd på bestemmelsene i loven. I bestemmelsens andre ledd, har lovgiver som du ser valgt å lage et skille for hvilken straff man får alt etter hvor beruset man er når man kjører i ruspåvirket tilstand.

Kjøring i alkoholpåvirket tilstand med en promille på mer enn 1,2 straffes som du ser etter Vegtrafikkloven § 31 andre ledd bokstav c.

Videre  fremgår det i vegtrafikkloven§ 33 nr. 1 første ledd at

Blir den som har førerett ilagt straff, kan det i samme dom eller forelegg fastsettes tap av retten til å føre førerkortpliktig motorvogn for en bestemt tid eller for alltid, dersom hensynet til trafikksikkerheten eller allmenne hensyn ellers krever det.

Videre fremgår det av samme bestemmelse femte ledd at 

Kongen gir forskrift med nærmere regler om fastsetting av hvor lenge tap av førerett skal vare og om når det skal kreves ny førerprøve.

I tapsforskriften § 3-2 nr. 2 siste punktum fremgår det at 

Ved alkoholkonsentrasjon i blodet over 1,2 promille eller over 0,6 milligram per liter luft i utåndingsluften skal tap av føreretten fastsettes til minst 2 år.

Det fremgår altså klart av lov og forskrift at tap av retten til å kjøre bil i ditt tilfelle skal være på to år. 

Det er straffeprosessloven som styrer hva retten kan gjøre etter at dommen er avsagt.

I straffeprosessloven § 44 fremgår det at

Er det i dommen skrivefeil eller regnefeil eller andre åpenbare uriktigheter eller utelatelser, skal retten selv eller den høyere rett som får saken, rette dem av eget tiltak. Kan det være tvil om hvordan rettingen skal foretas, treffes avgjørelsen av den samlede rett. Ellers kan lederen foreta rettingen.

Jeg vil anta at det er denne bestemmelsen i straffeprosessloven dommeren ønsker å benytte når det gjelder å endre lengden på tapet av førerretten.

Jeg finner ingen lignende tilfeller fra rettspraksis som kan gi et klart svar på om denne bestemmelsen kan anvendes i dette tilfellet. Jeg finner imidlertid en kjennelse fra høyesterett hvor retting av en dom ble godtatt, der byretten hadde idømt personen bot, men hadde glemt å tilføye subsidiær fengselsstraff. Da dette på et senere tidspunkt ble oppdaget, ble dommen rettet ved at subsidiær fengselsstraff ble tilføyd (høyesteretts kjennelse Rt. 1992 s. 934). 

Høyesterett uttalte i den forbindelse at:

Høyesteretts kjæremålsutvalg vil bemerke at rettelsen er foretatt i medhold av straffeprosessloven § 44. Rettelsen kan etter § 47 første ledd påkjæres på grunn av feil ved saksbehandlingen eller fordi rettingen går lenger enn loven hjemler. Utvalget kan ikke se at det er gjort slike feil her. Utvalget kan heller ikke se at den subsidiære fengselsstraff er for lang. Siden domfelte har brukt formen anke og ikke har noen ankerett, må rettsmiddelbegjæringen avvises

Jeg antar at dette også vil gjelde i ditt tilfelle. Du har imidlertid mulighet til å anke over beslutningen om å rette dommen. Se straffeprosessloven § 47.

Siden du har advokat, anbefaler jeg deg også å spørre han/henne om dette, og om han/hun mener dommeren har adgang til å rette dommen.  

Hilsen juristen, Ung.no